Tall fra 2025 viser 24 400 varmerelaterte dødsfall i 845 europeiske byer, bare på én sommer. 70 prosent av disse varmerelaterte dødsfallene kan forklares med klimaendringer. 

Klimaendringer er ikke en trussel for framtida. Den er her og nå, og den rammer helsevesenet direkte.

Faglig forsvarlighet i klimaendret arbeidshverdag

Som helsepersonell er vi de første som ser hva varmen gjør med kroppen. Det er økt risiko for dehydrering, akutte forverringer av hjerte- og lungesykdommer, og ikke minst heteslag, en medisinsk akutt tilstand med høy dødelighet. Mange av pasientene våre går på medisiner som svekker kroppens evne til å regulere temperaturen, slik som for eksempel antidepressiva og vanndrivende legemidler. Samtidig vet vi at selv små temperaturøkninger kan få store konsekvenser, særlig for eldre, små barn og kronisk syke. Personer over 65 år utgjorde hele 85 prosent av dødsfallene sommeren 2025. Dette er ikke unntak. Det er utviklingen vi står i.

Det betyr at klimaendringene vi er vitne til treffer akkurat dem vi er satt til å beskytte. Dette skaper ekstra press på oss til å utøve faget vårt på en forsvarlig måte. Vi må være årvåkne, og passe ekstra på de sårbare i samfunnet vårt. 

Norsk folkehelseinstitutt (FHI) lister opp disse tegnene på heteslag (overoppheting) og dehydrering, som kan kreve kontakt med lege eller sykehusinnleggelse:

•  Slapphet
•  Fall og økt tendens til å falle
•  Personen spiser og drikker minimalt
•  Akutt forvirring
•  Sparsom og mørk urin

Også et arbeidsmiljøproblem

Men utfordringen stopper ikke ved pasientene. Som helsepersonell jobber vi i bygg som ofte ikke er laget for å håndtere varme dager, slik som for eksempel i Trøndelag, der pasientrommene på sykehjemmet målte 30 varmegrader på de varmeste dagene i fjor sommer. I deler av Europa har man dessuten sett at sykehusinnleggelser øker betydelig i heteperioder, og at varmen i seg selv legger ekstra press på helse- og omsorgstjenestene. Når temperaturen stiger, svekkes også arbeidsevnen, samtidig som behovet for helsehjelp øker.

Dette er dermed både et arbeidsmiljøproblem og et pasientsikkerhetsproblem.

Prognosene for 2026 viser i tillegg at temperaturene i Europa forventes å ligge over normalen, som del av et klima der hetebølger blir både hyppigere og mer intense. Det betyr at dette ikke lenger kan behandles som enkelthendelser, men må bygges inn i beredskapen vår i helsetjenestene.

Derfor er helsepersonells ansvar tydeligere enn før. Vi skal identifisere risiko, iverksette tiltak og beskytte pasienter og brukere, men vi må også si fra når rammene vi jobber under ikke er forsvarlige. Når byggene er for varme, bemanningen for knapp og tiltakene for svake, er det vår plikt å løfte det.

Ikke bare værforhold, men en helsetrussel

Vi som er helsepersonell vet at ekstremvarme ikke bare er vær, men en konkret, dokumentert helsetrussel som kommer til å prege arbeidshverdagen vår i årene fremover. Vi står i fronten når den treffer, og må være en del av løsningen på klimautfordringer. Klimaendringene rammer pasientene våre.

Ta vare på dere selv, brukere, pasienter og samfunnsborgere i møte med sommerheten, og følg FHI sine tiltak for å unngå heteslag (overoppheting) og dehydrering:

• Opphold i kjølige rom, i skygge og luftige omgivelser
• Reduser fysisk aktivitet
• Drikk rikelig og innta også noe salt ved mye svetting (taper salt)
• Bruk lette, luftige klær
• Dusj eller bad i kjølig vann, eventuelt legg våte håndklær på huden