Fagforbundet kan i år feire 10 år med digital uravstemning. I årene før det ble digitalisert så var det ikke uvanlig å se deltakelse på under 20 prosent i noen områder. Men i 2016 så spratt gjennomsnittlig deltakelse opp til 41 prosent - og forbundet sparte trær, jobb og penger.
Direkte demokrati
Uravstemningene er kanskje den mest direkte formen for medlemsdemokrati vi har i Fagforbundet. Det er medlemmene som bestemmer om lønnsoppgjøret er godt nok.
Alle medlemmer som er omfattet av en tariffavtale skal også stemme over forhandlingsresultatet. Med rundt 80 tariffavtaler blir det noen uravstemninger i løpet av året. Rådgiver i lov- og avtaleverksavdelingen, Berit Tevik, jobber med uravstemning og streikeberedskap.
Hva er egentlig et godt resultat i en uravstemning?
– Et godt resultat er jo at majoriteten av medlemmene avgir sin stemme, sånn at resultatet er mest mulig representativt. Og ikke minst at medlemmene får informasjon og satt seg inn i resultatet, sier hun.
Minn medlemmene på å bruke stemmeretten!
Hvorfor er det viktig å oppfordre medlemmene til å si ja?
– Forhandlinger er krevende. Selv om man ikke alltid er fornøyd med resultatet som er framforhandlet, kan man alltid vite at de som sitter ved forhandlingsbordet gjør alt de kan for å få best mulig resultat. Det er derfor det er så viktig med flest mulig medlemmer som gir oss størst mulig tariffmakt – og større sannsynlighet for gjennomslag, sier Tevik.
Hvordan skjer det?
Alle medlemmer får en SMS hvor de har mulighet til å stemme ja eller nei til sitt lønnsoppgjør. SMS-en har en lenke til mer informasjon om resultatet. Det er ikke mulig å bruke samme lenka flere ganger, slik unngås juks. Hvis medlemmet ikke svarer i løpet av en uke kommer det en purring på e-post.
Hva skjer hvis jeg sier ja?
Hvis flertallet av de som stemmer sier ja, er avtalen/overenskomsten godkjent, og lønnsoppgjøret er over for denne gang.
Hva skjer hvis jeg sier nei?
Hvis flertallet sier nei kan det bety at forbundet kommer i en konfliktsituasjon, og i ytterste konsekvens kan det bety at medlemmene må ut i streik.
Unntaket er hvis partene kom til enighet om resultatet uten at det var innom Riksmekleren først. Da må det først til mekling før det eventuelt blir streik. Det er også mulig for arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden å gjennomføre ekstramøter og komme fram til en ny og forbedret løsning.
Ikke alle kan stemme
Det er bare de som er omfattet av den aktuelle tariffavtalen som har stemmerett. Det betyr for eksempel at det er våre yrkesaktive medlemmer i fylkeskommunene og kommunene (unntatt Oslo, som er eget tariffområde), som kan stemme i KS-oppgjøret. Pensjonister skal ikke stemme, heller ikke studenter og lærlinger.
Sjekk egne opplysninger
Er det medlemmer som mener at de ikke har fått si sin mening om et oppgjør? Da bør de logge seg inn på Min side og sjekke at kontaktinformasjonen er riktig.
Faktaboks for tariff-ferskinger
- Fagforbundet har rundt 80 ulike tariffavtaler til sammen for de ulike avtaleområdene.
- Hvert annet år reforhandles hver enkelt av disse avtalene med alt som er av bestemmelser om lønn, sosiale ordninger som permisjon, pensjon, ferie m.m. Det kalles hovedoppgjør, og de går til uravstemning blant medlemmene.
- I et mellomoppgjør er det kun lønna som justeres. Da blir det ikke uravstemning.