Mindre skjerm og mer lesing i barnehagen

Bakgrunnen for initiativet er blant annet forskning som viser at små barn bør ha svært begrenset skjermtid. Helsedirektoratet og Skjermbrukutvalget anbefaler at barn under to år i størst mulig grad unngår skjerm, og at barn mellom to og fem år har et begrenset og bevisst forhold til bruk av digitale medier.

 

Et tydelig politisk signal

Pressemeldingen gir et klart signal om retningen i barnehagepolitikken: mindre skjermbruk og større vekt på lesing og språk. Samtidig er det viktig å understreke at det foreløpig ikke er innført nye krav. Endringer vil først kunne komme gjennom en oppdatert rammeplan.

Pressemeldingen

For ansatte i barnehagen betyr dette at det kan bli større forventninger til å prioritere aktiviteter som fremmer språk, lek og samspill – som høytlesning, fysisk aktivitet og sosialt fellesskap. Regjeringen har også satt av midler til flere bøker i barnehagen, nettopp for å styrke dette arbeidet.

Skjermbrukutvalget: behov for balanse

Skjermbrukutvalget, som har utredet hvordan skjermbruk påvirker barn og unge, støtter behovet for å begrense skjermbruk for de yngste. Samtidig er hovedbudskapet deres mer nyansert enn det som ofte kommer fram i den politiske debatten.

Skjermbrukutvalget

Utvalget understreker at det avgjørende ikke bare er hvor mye skjerm barn bruker, men hvordan den brukes. De peker på at skjermbruk må være alderstilpasset, skje sammen med voksne og ikke gå på bekostning av lek, søvn, fysisk aktivitet og sosialt samspill.

Samtidig løfter utvalget fram betydningen av lesing, særlig på papir, og viser til at mye skjermbruk kan påvirke konsentrasjon og læring negativt.

Digital praksis er mer enn skjerm

I diskusjonen om skjermbruk er det også viktig å skille mellom «skjerm» og «digital praksis». I rammeplanen for barnehagen er digital praksis et bredt begrep som handler om hvordan digitale verktøy brukes som en del av lek, læring og utforskning.

Dette kan være:

• å ta bilder og dokumentere aktiviteter
• å bruke musikk, lyd eller lydbøker
• å utforske natur med digitale verktøy
• å lage fortellinger og kreative uttrykk sammen med barna 

 

Poenget er at digital praksis ikke nødvendigvis handler om passiv skjermtid. Tvert imot kan det være en aktiv og skapende del av det pedagogiske arbeidet. Skjermbrukutvalget peker nettopp på at «en skjerm ikke bare er en skjerm», og at det er innholdet, bruken og samspillet rundt som er avgjørende. 

Hva står på spill?

Det pågående arbeidet med å redusere skjermbruk reiser derfor viktige spørsmål for barnehagesektoren:

• Hvordan sikre mindre passiv skjermbruk, uten å svekke gode pedagogiske verktøy?
• Hvordan bevare digital kompetanse som en del av barnehagens mandat?
• Og hvordan sikre at nye tiltak bygger på kunnskap og involverer de ansatte i sektoren?

 

For Fagforbundet er det viktig at endringer i rammeplanen skjer på et faglig grunnlag og i dialog med de ansatte. Barnehagenes brede samfunnsmandat handler om mer enn én enkelt faktor, og digital praksis må fortsatt ses i sammenheng med omsorg, lek, læring og danning.

Debatt om kvalitet i barnehagen

Debatten om skjerm i barnehagen handler i bunn og grunn om kvaliteten i tilbudet til barna.

Det er bred enighet om at barn trenger trygge voksne, aktiv lek, språkstimulering og gode relasjoner. Samtidig må barnehagen forholde seg til en digital samtid.

Utfordringen fremover blir derfor ikke bare å redusere skjermbruk, men å utvikle en praksis der teknologi brukes der det gir pedagogisk verdi – og legges bort når det ikke gjør det.

Hvordan utøve dere digital praksis som arbeidsmetode i din barnehage?