Til hovedinnhold
Bli medlem

Meny

På dagtid får barn med særskilte behov tilpasset oppfølging i skolen. Men idet skoledagen er over, forsvinner ofte også ressursene. I skolefritidsordningen står de ansatte igjen med det samme ansvaret, men uten de samme ressursene.

Johanna Berg, baseleder på SFO og tillitsvalgt
Johanna Berg, baseleder på SFO og tillitsvalgt (Foto: Stig Morten Lorentzen Waage)

– SFO får ikke de samme ressursene som skolen, selv om barna har de samme behovene.

Det forteller Johanna Berg, fagarbeider, baseleder og tillitsvalgt i SFO.

– Det er ingen garanti for at  en individuell opplæringsplan (IOP) i skolen, så følger den med over i SFO. Der står vi ofte uten ekstra ressurser, selv om behovene er de samme, sier hun.

– Behovene forsvinner ikke klokka halv to

En IOP gir elever med særskilte behov ekstra tilrettelegging i undervisningen. Men denne gjelder kun skoledelen av dagen.

– Når barna kommer til SFO, er det fritid. Da følger ikke planen med. Men utfordringene deres er jo ikke borte av den grunn, sier Berg. 

Konsekvensen er at barn som trenger tett oppfølging, må klare seg uten den samme støtten når de er på SFO.

– Mange av dem strever ikke bare faglig, men også sosialt. Likevel har vi ikke flere folk til å følge dem opp. Noen av barna vandrer bare rundt fordi vi ikke har kapasitet til å gjøre mer, forteller hun. 

Må ta fra de andre barna

Når ressursene ikke følger barnet, må SFO-ansatte finne løsninger selv – ofte på bekostning av andre.

– Hvis jeg legger til rette ekstra for ett barn, så må jeg ta en voksen fra en annen gruppe. Det går ut over de andre barna, sier Berg. 

Dette skaper en kontinuerlig prioriteringskamp i en allerede presset hverdag.

– Vi er ikke nok folk til å dekke behovene, verken for de barna som trenger ekstra oppfølging, eller for de andre barna, sier hun.

Line Tollefsen, nestleder i Fagforbundet, Johanna Berg, baseleder i SFO, og Ingrid Wergeland, rådgiver i Fagforbundet
->Line Tollefsen, nestleder i Fagforbundet, Johanna Berg, baseleder i SFO, og Ingrid Wergeland, rådgiver i Fagforbundet (Foto: Stig Morten Lorentzen Waage)

Store barnegrupper og knapp tid

Arbeidshverdagen i SFO er preget av store grupper og korte tidsrammer.

– Vi kan ha 15–17 barn per voksen, og opp mot 100 barn totalt. Jeg rekker ikke å se alle barna i løpet av en uke, sier hun. 

Samtidig er åpningstiden begrenset.

– Vi har bare noen timer på ettermiddagen. Det er veldig knapp tid, og det gjør det vanskelig å gi god oppfølging, sier Berg. 

Ansatte strekker seg – men betaler prisen

Mange ansatte i SFO strekker seg langt for å sikre at barna får en god hverdag.

– Vi overkompenserer for underbemanning. Ungene blir ivaretatt, men det er de ansatte som betaler prisen, sier Berg.

Konsekvensen er økt belastning og slitasje.

– Du går rundt med dårlig samvittighet fordi du ikke strekker til. Mange blir slitne og syke, og det er vanskelig å stå i jobben over tid, forteller hun.

En undervurdert jobb

Selv om SFO spiller en viktig rolle i barnas hverdag, opplever Berg at jobben undervurderes.

– Mange tror det bare er lek og moro, men det krever høy kompetanse å jobbe i SFO. Du må kunne lese situasjoner, se forskjell på lek og konflikt, og støtte barna riktig, sier hun.

Hun peker også på at fagarbeidere og assistenter ofte får lite anerkjennelse.

– Det snakkes lite om oss, selv om vi er en viktig del av laget rundt barnet, sier hun.

Ett enkelt svar: Flere folk

Når hun blir spurt om hva som må til for å bedre situasjonen, er svaret tydelig:

– Mer folk. Og folk med riktig kompetanse, sier Berg.

For uten flere ansatte og bedre sammenheng mellom skole og SFO, vil utfordringen bestå:

Barna får hjelp når de sitter ved pulten – men ikke nødvendigvis når de leker.

Du kan høre flere episoder av Hele laget her.

Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?