Jeg bytta statsborgerskap, det var en politisk avgjørelse. Jeg kan ikke bo i et land jeg ikke kan stemme i, forteller Monica Alvåg-Nyqvist. Hun er pedagogisk leder i barnehage, nestleder i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Barn og Oppvekst i Oslo, og kom fra Sverige for 20 år sida.
– I hjemlandet mitt har det blitt helt håpløst, der deporterer man folk som har bodd i landet i 30 år, sjøl om de har jobb, betaler skatt og eier egen bolig. Her i Norge synes jeg det er skummelt at FrP får så mye spillerom, og vi kan se hvordan partier som KrF har mista omtanken for andre. Det har blitt veldig mye hverdagsrasisme, og mange tyr også til vold. Det er skremmende, og det må vi gjøre noe med.
Én gruppe skal dominere
– Jeg tror veldig få av de som driver og snuser på denne bevegelsen, har satt seg ned med mobilen og tenkt at nå skal jeg bli fascist.
Det sier Jonas Bals, fagleder i LO og forfatteren av flere bøker om antifascisme og om fagbevegelsen. Han er bekymra for framveksten av ytre høyre, både i Norge, og ellers i verden.
– Fascisme er både en idé og en bevegelse. Ingen er immune mot den. Du kan være norsk fascist, indisk fascist eller jødisk fascist. Fascismen mener at hierarkier er naturlige, at noen er født til å dominere andre. Det er en idé om at mennesker ikke er like mye verdt, forklarer Bals.
Frykt og skremsel er også viktige elementer i fascismen. Bevegelsen bygger på en idé om at din egen gruppe er trua, at du må forsvare den. Det må du gjøre med en slags renselsesprosess, hvor det handler om å skape fiendebilder. Både indre fiender, og ytre fiender.
– Nå som fascistiske ideer har fått vind i seilene, tror jeg det er mange som har blitt med på dette uten å ha noe som helst forhold til fascisme som konsept. De bare liker ideen om at min gruppe skal dominere andre, at likhetstanken har gått for langt, eller ideen om kulturelt forfall og behov for renselse av nasjonen. Det skal gjerne skje gjennom drastiske virkemidler som deportasjon, og i siste instans vold.
Han trekker fram Donald Trumps MAGA-bevegelse som et godt eksempel på hvordan fascisme har en tendens til å bli stadig mer radikal på veien.
Mediene normaliserer
– Etter andre verdenskrig bytta de fleste fascistene over til dress og slips. Det er en del av normaliseringa, forteller Jonas Bals.
Spesielt mener Bals at mediene har svikta i sitt oppdrag.
– Jeg har flere ganger blitt skremt av hvor slepphendt og normaliserende mediene omtaler ting. Som da NRK valgte å sende direkte fra minneseremonien til Charlie Kirk, eller da de nylig la ut en video om Donald Trump sine favorittfilmer. Det skaper normalisering og identifikasjon med Trump. Er de helt bevisstløse, hvorfor lager de noe sånt?
– Min aller rauseste tolkning av det, er at de tenker at folk trenger gladsaker. Men da kan de vel heller lage gladsak om all den flotte motstandskampen som pågår.
Angriper rettigheter
Fascisme er litt som å spille flasketuten peker på, ifølge Bals. Plutselig peker flasketuten på deg. Ingen er trygge, sjøl ikke hvite, norske menn. Og som arbeiderklasse burde alle frykte fascistisk tankegods.
– Det første du vil oppleve under et fascistisk styre, er at sjefen får all makt. Fascismen bygger på et førerprinsipp, og det tenker de at skal gjelde i samfunnslivet, og også i arbeidslivet. Du ville mista all medbestemmelse, helt sikkert gått ned i lønn og du ville ikke hatt noe streikerett. Noe av det første de gjør er å angripe fagbevegelsen. Det er en taktisk side ved det. De vil ha sentralisert makt, det er “bossism”, sjefisme. Arbeiderbevegelsen bidrar til at både makt og rikdom fordeles mer rettferdig, forteller Bals.
Gjør seg selv en bjørnetjeneste
Forandringene skjer ikke over natta. Det er en prosess der rettigheter og friheter gradvis forsvinner.
– Minoritetene angripes først. Men veldig, veldig raskt, og helt sentralt i dagens fascistiske mobilisering, er angrepene på kvinners rettigheter. Kvinnefrigjøringa har vært den største sosiale forandringa vi har hatt, og det har skjedd de siste hundre åra. En del menn ser på dette som et tap av privilegier. Det vi ser nå er payback, de vil ha revansj.
Arbeidere som omfavner fascismen, gjør seg selv en bjørnetjeneste, mener Bals.
– Det er veldig nærliggende å tenke på en som går og pisser i buksa. Når folk samler seg rundt en sterk mann som vil beskytte dem, tar det ikke lang tid før tryggheten blir erstattet av noe som er veldig, veldig ubehagelig.
Krever omstrukturering
Tillitsvalgt i Fagforbundet, Monica Alvåg-Nyqvist stusser over at høyrevinden møter så lite motstand blant folk.
– Jeg vet ikke om de synes det er greit eller ikke. Det ser ut som folk ikke klarer å se at vi må stå opp for hverandre. Men vi må ikke bli stille, vi må få folket med oss i denne kampen.
Sjøl har hun ei klar formening om hvordan Fagforbundet kan bidra. Men, det krever omstrukturering.
Mer makt til klubbene
– Samfunnet har forandra seg, og da må bevegelsen forandre seg. Vi ser at ungdommer ikke kjenner seg igjen i arbeiderbevegelsen, og at folk med bachelorgrad tror at de ikke er arbeidere. Mange vanlige medlemmer føler ikke at de har noe med Fagforbundet å gjøre lenger. Vi må få tilbake makta i klubben, den må styrkes på hver eneste arbeidsplass, sier Alvåg-Nyqvist.
Folk har blitt pasifisert av organisasjonen, mener hun. Nå ønsker hun seg en klar handlingsplan for å styrke klubbene.
– Det er i klubbene vi møter folk på arbeidsplassen, og det er på gulvnivå vi finner de menneskene vi bør ta tak i og få inn i varmen. Da nytter det ikke å sitte på et fagforeningskontor og bestemme ting. Vi trenger mer ressurser til klubbene, sånn at vi kan bygge dem opp igjen nedenfra, forklarer Alvåg-Nyqvist, og fortsetter
:
– Jeg mener også at vi må stille større forventninger til de tillitsvalgte. Det burde være et krav at alle tillitsvalgte får skolering, at de vet hva de har sagt ja til, og at de faktisk har lyst til å være tillitsvalgt. Sånn skaper man mer engasjerte klubber.
Alvåg-Nyqvist er selv politisk aktivist, og er ute i gatene med plakater og slagord - gjerne flere ganger i uka. Hun mener forandring krever handling.
– Fagforbundet har absolutt et ansvar. Fagbevegelsen er løsninga i kampen mot fascisme, og det veit vi, for det har fungert før.