Kommunal kultursektor er nettopp et kommunalt ansvar, men kulturloven stiller også noen krav som staten må være bevisst på. Når kommuner i hele landet kutter i kultursektoren, fører det til en systematisk nedbygging av kulturarbeidslivet og i kulturtilbudet.
I møtet sa Marianne Bratsveen at den kommunale kultursektoren er et eget forvaltningsnivå, men den ivaretar også et nasjonalt ansvar.
Fagforbundet organiserer rundt 7 000 kulturarbeidere i kommunal, statlig og privat sektor – fra fritidsklubber til opera. Vi er sterkt bekymret for utviklingen i den kommunale kultursektoren. Vi mottar stadig flere henvendelser om budsjettkutt og trusler om nedleggelser. Våre medlemmer forteller at tilbud til de mest sårbare ungdommene – særlig fritidsklubber og ungdomskulturhus – erstattes av foreldredrevne tilbud uten faglig forankring.
Vi vet samtidig at kommunene står i krevende situasjoner, med trang økonomi, mangel på arbeidskraft og begrenset politisk handlingsrom. Kommunekommisjonens arbeid er viktig, men vi er urolig for konsekvensene dersom statlige virkemidler fjernes og legges inn i rammen. På grasrota oppleves styringen som teknokratisk og lite bevisst på betydningen kulturarbeidere har som hverdagshelter i lokalsamfunnene. Ett kuttet årsverk kan bety at et helt fagmiljø forsvinner – og med det tilbudet til barn og unge.
Vi advarte derfor mot å innlemme kulturmidler i rammetilskuddet uten grundige risikovurderinger. Kultursektoren er liten i mange kommuner, og dette kan føre til økte geografiske forskjeller og tap av målrettede tilbud til sårbare grupper. Å tro at frivillighet kan erstatte faglighet, kontinuitet og kompetanse, er både naivt og farlig.
Telemarksforsking viser i rapporten Kutt, kutt, kutt over hele linja at mange kommuner forventer redusert kulturbudsjett, og KOSTRA‑tallene viser også en nedgang det siste året.
I Oslo har situasjonen vært alvorlig: varslede jobbtap ved Munch, store kutt ved Kulturskolen, reduksjoner ved Oslo Nye Teater og nedleggelsen av Trikkestallen. Noe har blitt reddet gjennom partssamarbeid – men dette har kostet enorme menneskelige ressurser. Tid og krefter som burde vært brukt på kunst, kultur og tilbud til innbyggerne, brukes i stedet på å kjempe for å beholde det som allerede finnes.
Vi understreket også kulturens rolle for beredskap. Fritidsklubbene er helt avgjørende i kriser. Når alvorlige hendelser rammer et lokalsamfunn, er det dit ungdom går for trygghet, fellesskap og støtte. Bibliotekene bidrar med kvalitetssikret informasjon, og kulturtjenestene er en del av kommunens sosiale beredskap. Disse tjenestene må være med i beredskapsplanene – de er ressurser i krig og krise, ikke pynt.
Vi vet at det i dag ikke er politisk vilje til nye særordninger. Nettopp derfor utfordret vi departementene til å ta ansvar for at den kommunale kultursektoren ikke bygges ned bit for bit.