I en bransje som allerede preges av høyt sykefravær, belastningsskader, lav garantilønn og mange unge ansatte med begrenset økonomisk buffer, blir dette en enorm belastning.
Det snakkes mye om viktigheten av “trygge arbeidsplasser”, men trygghet handler ikke bare om at salongen skal overleve økonomisk. Det handler også om hvor trygg den ansatte føler seg når noe uforutsett skjer. Hvis ansatte føler at de står alene ved sykdom, at økonomien kollapser ved sykemelding, at arbeidsgiver ikke tåler fravær, eller at hele arbeidsplassen blir ustabil…da forsvinner tryggheten for arbeidstakeren også.
Når normal risiko ved å ha ansatte blir fremstilt som en trussel mot driften, sier det samtidig noe om hvor utrygg arbeidshverdagen har blitt for mange i frisørbransjen.
Og så lurer vi på hvorfor snittalderen i yrket er så lav, og rekrutteringen er dårlig? Det handler ikke bare om fysisk belastning. Det handler også om usikkerhet, manglende trygghet og følelsen av å stå alene når man blir syk. Hva med å gjøre yrket tryggere å stå i? Forskutter sykepenger. Følg opp ansatte som er sykemeldte. Legg til rette for gradvis tilbakeføring til jobb, og hold kontakten med dem som står utenfor arbeidsplassen en periode.
For når ansatte blir overlatt til NAV alene og fullstendig ekskludert fra arbeidsplassen, blir veien ut av yrket ofte lettere enn veien tilbake.