- Dette er et langt skritt i riktig retning, sa forbundsleder Helene Harsvik Skeibrok i en kommentar til LO-aktuelt etter at regjeringen offentliggjorde sine forslag til nye regler.
Kan gi et sterkere vern
- Dette var en helt vanlig dag på jobben helt til skaden skjedde, fortalte tidligere seniorrådgiver Siri Kristin Konstad ved Fagforbundets kompetansesenter i Midt-Norge på fjorårets Storefjellkonferanse.
Skaden Konstad viste til, var en hendelse hvor en omsorgsarbeider ble lam fra livet og ned etter en vridning mens hun fulgte med en bruker som satt på toalettet samtidig som hun skiftet på senga:
- Retten mente at det ikke var en arbeidsulykke, fortalte Konstad og viste til at hendelsen ikke ble sett på som uventet eller usedvanlig i jobben til omsorgsarbeideren. For omsorgsarbeideren kunne regjeringens nyeste forslag ha ført til at saken hadde fått annet utfall:
I forslaget ønsker regjeringen å gjøre det lettere å få godkjent en yrkesskade og yrkessykdom. Mens man med dagens regler kan få avslag fordi skaden ikke vurderes som «uventet», eller fordi hendelsen ikke sees på som «usedvanlig» i jobben, foreslår nå regjeringen å fjerne disse kravene. I tillegg ønsker regjeringen å tydeliggjøre reglene slik at det i større grad blir Nav som må sannsynliggjøre at sykdommen ikke skyldes arbeidet.
Forslaget til nye regler kan få betydning for svært mange arbeidstakere, blant annet i helse- og sosialtjenestene, der vold, trusler, tunge løft, realistiske øvelser og trening ofte er en del av arbeidshverdagen. Det samme gjelder ansatte i brann og redning og andre beredskapsyrker, hvor dagens regler i flere tilfeller har ført til avslag fordi skader under øvelse og trening har blitt vurdert som en forventet del av jobben.
Mener dagens regler er urettferdige
Regjeringens nyeste forslag har fått bred støtte i fagbevegelsen, som gjennom flere år har pekt på urettferdigheten ved at dagens regler har gitt ansatte i risikoutsatte yrker et svakere vern nettopp fordi risikoen har blitt vurdert som en del av jobben:
- Dette er en massiv forbedring av lovverket, og vil bety mye for våre medlemmer. I flere tiår har folk møtt en alt for høy terskel for å få godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, sier Helene Skeibrok, som blant annet viser til saker hvor medlemmer har fått ryggskader, lammelser eller kreftdiagnoser, men fortsatt ikke fått det godkjent som yrkesskade eller yrkessykdom.
Ingunn Reistad Jacobsen er leder av Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, og har gjennom flere år jobbet hardt for å få mer rettferdige regler:
- Dette har vi opplevd som en stor urettferdighet. Det har gjort at jo høyere risiko det har vært i et yrke, jo dårligere har de ansatte vært vernet. Med denne lovendringen skal ansatte vite at samfunnet tar seg av dem dersom de skader seg på jobb, sier Jacobsen i en kommentar til Fagbladet og legger til:
- Regjeringen har samarbeidet og lyttet til oss. Det er jeg veldig glad for.
Stor betydning for ansatte i risikoutsatte yrker
Dette vil også kunne ha konsekvenser for ansatte som blir skadet under øvelser eller trening på jobb, der dagens regler i flere tilfeller har ført til avslag fordi hendelsen har blitt vurdert som en forventet del av arbeidet.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet trekker blant annet fram at en helsefagarbeider eller sykepleier som skader seg mens hen hjelper en eldre og hjelpeløs pasient med påkledning, vil kunne omfattes av de nye reglene. Det samme gjelder ansatte som blir skadet under realistiske øvelser eller trening på jobb, for eksempel trening i håndtering av utfordrende atferd, eller ved tunge løft i arbeidshverdagen.
- Vi ønsker ikke at folk i risikofylte yrker skal ha vanskeligere for å få erstatning enn andre. Når skader eller sykdom skyldes jobben, skal regelverket gi god beskyttelse og sikre rett til erstatning, sier Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i en pressemelding.
Flere har presset fram endringene
Forslaget kommer etter flere år med press fra fagbevegelsen og bred støtte på Stortinget for å modernisere yrkesskaderegelverket. SV har vært en sentral pådriver i saken, og fikk i fjor gjennomslag på Stortinget for flere endringer knyttet til yrkesskade og yrkessykdom.
Flere fagforbund, blant annet Fagforbundet, har samtidig jobbet tett opp mot politiske partier for å få på plass et mer rettferdig regelverk for ansatte i risikoutsatte yrker. Agnes Nærland Viljugrein har ansvar for å lose saken gjennom Stortinget og takker Fagforbundet for innsatsen:
– De har løftet inn mange viktige innspill om hvordan dette bør formuleres for å være tilstrekkelig, og jeg er takknemlig for at det har vært så tett samarbeid om å få dette så bra til slutt, skriver Viljugrein på Facebook.