– Det er menneskene jeg møter, og at jeg faktisk har tid til å være med dem. Det er det beste med jobben, sier Silje Solbrekke om jobben sin som barsel- og barnepleier på Lillehammer helsestasjon, en jobb hun har hatt siden 2013.
Varierte dager og tett kontakt med familier
Arbeidsdagene hennes er varierte, og selv om hun i dag jobber i en 40 prosent stilling, fylles dagene med både gravidtreff, barseltreff, veietid, kurs og veiledning.
Når hun snakker med Fagforbundet, forbereder hun et barnetreff med førstehjelpskurs, og hun forteller at det ofte er mellom 40 og 60 voksne innom i løpet av et treff. I perioder er oppslutningen enda større.
– Dette er populære treff, og i oktober hadde vi rekord med over 100 voksne og barn innom på én dag, forteller Silje.
I tillegg arrangerer hun månedlige omvisninger på føde- og barselavdelingen på Sykehuset i Lillehammer for kommende foreldre. Tilbudet er godt kjent, og trekker deltakere også utenfra kommunen.
– Vi har hatt folk som har reist langt for å være med, og mange gir tilbakemelding om at de føler seg roligere og tryggere etterpå. Det er mye trygghet i god informasjon, særlig i en fase der mye er nytt.
Trygghet er en viktig del av det hun kan bidra med til foreldre og barn:
– Mange er usikre og spente på hvordan dette skal gå, og da handler det om å lytte, trygge og være en fagperson de møter jevnlig, sier hun.
En kompetanse som har funnet sin plass
Solbrekke var den første barnepleieren på helsestasjonen, en stilling som ble opprettet etter at kommunen hadde fått tilskudd:
– Med åra har de sett at vi barnepleiere kan brukes til veldig mye på helsestasjon, og særlig jordmødrene har vært gode til å se kompetansen vår. Samtidig har det tatt tid å komme dit vi er i dag, og det er viktig for meg å understreke at jeg ikke skal ta jobben til noen, men være et supplement til de andre faggruppene.
Det var en tilfeldighet at det nettopp ble ansatt en barnepleier på Lillehammer helsestasjon i 2013. Lederen på helsestasjonen hadde hørt veldig mye bra om barnepleiere av sin mor, som selv var jordmor. Solbrekke sier at hun har mye å bidra med. Det hun selv trekker fram som det viktigste hun bidrar med, er tid:
– Jeg har tid til å møte dem, lytte og bli kjent, ikke bare med barnet, men med mor, far og ofte resten av familien også. Barselomsorgen får mye kritikk, og mye av det handler om manglende tid til oppfølging. Der mener jeg barnepleiere kan være en viktig del av løsningen.
Med 15 års erfaring fra sykehus har hun bred kompetanse, blant annet innen observasjon av nyfødte og ammeveiledning, og hun opplever at potensialet for å bruke denne kompetansen er større enn det som gjøres i dag.
– Jeg kan veldig mye mer enn det jeg får brukt, og mye av det handler om veiledning, trygging og støtte til foreldre i en fase der behovet er stort.
Behovet stopper ikke etter sykehuset
Hun peker også på sammenhengen mellom kapasiteten i spesialisthelsetjenesten og behovet for oppfølging i kommunen.
– Når det er travelt på sykehuset, er det enda større behov for veiledning og oppfølging i etterkant, for eksempel knyttet til stell av nyfødte og det å bli trygg i foreldrerollen.
Samtidig er hun tydelig på at dagens organisering ikke utnytter ressursene fullt ut.
– Jeg kunne ønsket meg full stilling og en kollega til som er barnepleier. I dag er jeg eneste barnepleier her, og selv om kollegene mine er flinke til å inkludere meg, har de sine fagmiljøer og møter, og det kan oppleves litt ensomt, sier Solbrekke, som i resterende stillingsprosent arbeider på en skole.
Trengs mer enn noen gang
Likevel er det møtene med familiene som blir stående igjen som det viktigste.
En gang fikk hun et kort fra en familie hun hadde fulgt: «Takk for at du er den du er og for at du har vært der for oss».
– Det betyr mye, sier hun.
Da Silje valgte yrket sitt, fikk hun høre at det var på vei ut, men hennes erfaring er en helt annen.
– Dette er ikke en utdøende kompetanse. Tvert imot trengs vi mer enn noen gang.