Hva er det Ringerike har gjort annerledes? Og hvorfor har det ikke vært smertefritt?
Et bevisst valg
– Dette har ikke alltid vært sånn hos oss, forteller Bente Bråthen, leder i Fagforbundet Ringerike. Hun gjester Fagforbundets podkast Hele laget.
Vendepunktet kom i 2018, da kommunen gikk inn i satsingen «Nytt blikk», et samarbeid mellom KS, Delta, Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet. Da tok kommunen et tydelig politisk og administrativt valg: Heltid skulle være hovedregelen.
Trepartssamarbeid og tydelig ledelse
En viktig nøkkel til suksess har vært et tett trepartssamarbeid mellom politikere, administrasjon og fagforeninger. Det ble etablert både prosjektgruppe og arbeidsgruppe, der alle parter var representert.
– Politikerne var engasjerte, administrasjonen var engasjert, og organisasjonene var engasjerte. Alle dro i samme retning, sier Bråthen.
Satsingen handlet ikke bare om helse. Ambisjonen var at heltid skulle være normen i alle yrkesgrupper i kommunen.
Les reportasje i Fagbladet: Her får alle jobbe heltid
Økt helgebelastning
Den største endringen kom likevel i turnusene, særlig i helse- og omsorgstjenestene. For å få flere hele stillinger måtte helgebelastningen fordeles på flere.
– Det er ingen hemmelighet at jo flere hele stillinger man får, jo færre hoder er det å fordele helgene på. Da må man snu en kultur, sier Bråthen.
For mange ansatte betydde det mer helgejobbing enn før. I tillegg måtte belastningen deles likere, uavhengig av yrkesgruppe og stillingsstørrelse.
– Det er like belastende å jobbe helg enten du er fagarbeider, assistent, sykepleier eller vernepleier. Du er borte fra familien uansett, sier hun.
Ikke smertefritt – men nødvendig
Endringene førte til motstand. Spesielt blant ansatte som allerede hadde jobbet full stilling i mange år og var vant til hver tredje helg.
– For noen opplevdes det urettferdig å måtte endre turnus for at andre skulle få større stillinger. Det har tatt tid å forklare hvorfor dette er nødvendig, sier Bråthen.
Fagforbundet lokalt har derfor brukt mye tid på klubbmøter og dialog for å få forståelse blant medlemmene.
– Dette handler om framtidas arbeidskraft. Hvis vi skal klare å rekruttere og beholde folk, må vi tilby hele stillinger, forklarer hun.
Medbestemmelse og fleksible løsninger
Ringerike har samtidig vært tydelige på én ting: Heltid skal ikke presses fram uten hensyn til folk.
Ansatte har hatt medbestemmelse i valg av turnus, og det er åpnet for ulike løsninger – som langvakter, kombinasjoner av lange og vanlige vakter, og justeringer dersom belastningen blir for stor.
– Ikke alle har helse til å jobbe lange vakter. Da må man finne andre løsninger. Målet er at folk skal kunne stå i jobb helt fram til pensjonsalder, sier Bråthen.
Ingen økte kostnader
Et vanlig argument mot heltid er at det blir dyrere for kommunen. Ringerikes erfaring er en annen.
– Jeg vil ikke si at det har blitt dyrere. Kanskje har vi heller ikke spart enormt, men det har blitt enklere å administrere, sier Bråthen.
Med årsturnus og flere faste ansatte har kommunen kunnet bruke vikarbudsjettet mer målrettet, redusere behovet for sommervikarer og sikre bedre kontinuitet i tjenestene.
– Det er ekstra viktig å ha faste ansatte på jobb som kjenner brukerne og rutinene, sier hun.
Ikke i mål – men godt på vei
Selv om Ringerike topper listen, er de ikke ferdige. Noen sektorer, som skole og legevakt, har fortsatt utfordringer med deltid. Og diskusjonen om helse, belastning og frivillig deltid er ikke over.
– Heltidskultur handler ikke om at alle må jobbe 100 prosent. Det handler om at alle skal få tilbud om heltid, og at deltidsløsninger ikke skal være et resultat av dårlig organisering, sier Bråthen.
Vil du høre flere episoder av Hele laget? Det finner du der du hører på podkast.