Vi har lenge vært alt for godt klar over hvor store ulikheter som har preget kommuneansattes tilgang på nødvendig arbeidstøy. En ting har vært ulik praksis fra kommune til kommune. Men vel så graverende har ulikhetene mellom yrker vært – og da særlig forskjellene på såkalte manns- og kvinneyrker. Det vi og våre medlemmer visste, ble bekreftet da partene i KS ble enig om å hente inn et felles kunnskapsgrunnlag om hvordan situasjonen er ute i kommunene.
Med fakta på bordet kunne ikke det gamle mønsteret opprettholdes. Nå er kommunens ansvar krystallklart formulert, og tillitsvalgte og verneombud har fått tung argumentasjon i møte med kommuner som ikke tar ansvar. Dette er så vakkert at vi nesten må legge inn presiseringene i avtaleteksten her:
- Arbeidstøy er for mange arbeidstakere en grunnleggende forutsetning for å ivareta helse og sikkerhet.
- Arbeidstøyet skal bidra til et forsvarlig arbeidsmiljø og at arbeidet kan utføres på en forsvarlig måte.
- Likestilling og likebehandling skal ivaretas ved behovsvurderingen.
- Arbeidsgiver har ansvar for at de ansatte har nødvendig arbeidstøy der det er behov.
- Begrepet «arbeidstøy» omfatter uniformer og vare- og verneklær.
- Arbeidstøybegrepet er ikke avgrenset slik at det utelukker f.eks. yttertøy eller fottøy.
- Arbeidstøy «etter behov» er det tøy som er nødvendig av hensyn til hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres, og under hvilke forhold arbeidet utføres, f.eks. ulike årstider dersom arbeid utføres ute.
- Når partene lokalt avtaler behov for arbeidstøy, skal det spesifiseres ved å angi det tøy det er behov for, for ulike grupper arbeidstakere.
- Lokale avtaler/ordninger om klesgodtgjørelse er i strid med avtalen og må erstattes med avtaler om arbeidstøy.
Det må også presiseres her at Oslo er et eget tariffområde, og har foreløpig ikke fått på plass en avtale enda, men det jobbes med saken.
Bransjeprogram for barnehage og SFO
Vi har mer å feire om dagen!
Regjeringen har delt ut 37 millioner til bransjeprogram for barnehageansatte. Snart kommer det også 46 millioner foret tilsvarende program for SFO. Begge disse programmene har Fagforbundet jobbet hardt for å få på plass. Vi har blitt hørt, og nå begynner jobben for å få fagskoler og andre til å utvikle relevante tilbud. Dette er en stor seier for våre medlemmer i oppvekst, for ungene og sektoren som helhet!
Og det passer jo bra, for nå nærmer SFO-dagen seg også (den 29.april).
Fagforbundet virker
Endringer som den nye særavtaleteksten og bransjeprogrammet kommer ikke av seg selv. Bak smilebilder i korte nyhetssaker og kanskje tørre avtaletekster ligger mye hardt arbeid og engasjement fra våre tillitsvalgte og fagfolk i hele landet. Fagforbundets tyngde av medlemsmasse, kunnskap og politikk kan virkelig bidra til store endringer, det er fagbevegelsen på sitt beste.
Vi står ikke bak alt alene – men lite ville skjedd uten oss og det må vi bli flinkere til å snakke høyt om! I en tid hvor det blir vanskeligere å verve og holde på medlemmer, har vi ikke råd til å gå stille dørene. Flere medlemmer betyr større tariffmakt og kraft bak kravene.
1.mai nærmer seg med stormskritt, lønnsoppgjørene er i gang, og vårsolen skinner. Det er rett og slett et ypperlig tidspunkt til å verve!
Kom deg ut i fuglekvitteret og spre budskapet om at fellesskapet fungerer. Jo flere vi blir, jo sterkere er vi, sammen.