I kjærlighetsvisa synger Halfdan Sivertsen om hvordan hverdagen kan være krevende:
«…Og vi får slit med regninga og renta
Og meininga forsvinn i det vi gjør
Når vi må over mang en liten avgrunn
Og ofte på ei falleferdig bru…»
Mange kan kjenne seg igjen i dette nå. I Sivertsens vise er det eksistensielle plasteret på såret, hu som «ingen er så god som». Men i den virkelige hverdagen kommer til og med den store kjærligheten til kort når regningene ikke lar seg betale og maten blir for dyr. Snarere kan hverdagen slite kjærligheten i stykker, når man ikke lykkes i å holde hodet over vannet.
Alle må få sin del av kaka
Vi lever i et Norge der forskjellene har blitt større enn vi er vant til å ta inn over oss. Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at folk fikk kjøpekraftsforbedring i 2025. Den generelle velstanden er stor. Så stor at den skygger for realitetene for alle dem som virkelig sliter med å få endene til å møtes – eller rett og slett ikke får det til.
De som jobber på sykehusene og i kommunene, har hatt en svakere lønnsvekst enn ansatte i andre sektorer. Forbundslederen vår, Helene H. Skeibrok, er tydelig på hva dette betyr for Fagforbundet ved inngangen til årets hovedoppgjør:
– Dette står ikke i stil med den viktige jobben de gjør. Norsk økonomi går godt, og alle må få sin del av kaka. Derfor forventer vi et klart lønnsløft ved årets lønnsoppgjør, og vi vil at det skal løftes fra bunnen.
Limet i laget
Hovedoppgjøret sett fra yrkesseksjonene side bidrar til tyngde i Harsvik Skeibroks uttalelse. Den viktige jobben medlemmene våre gjør sørger for kvalitet i norske kommuner, vi er limet i laget. Det jobber vi for å løfte fram. Det jobber vi for å styrke.
I hovedoppgjøret ligger alle avtaler i potten. Også rammebetingelser for kompetanseheving og hvor mye folk får igjen for å ta etter- og videreutdanning. Arbeidet vi har lagt ned med yrkesfaglig argumentasjon, hovedlinjer og praktisk yrkesfaglig arbeid bidrar til Fagforbundets styrke i forhandlingene. Det skal vi være stolte av.
Mens lønnskampen ruller framover og spenningen stiger, titter solen frem og våren priller i bekk og kratt. Påsken står for døra, og vi skal ta oss tid til å puste dypt med magen. Ta det yrende livet inn med alle sanser. Det har vi fortjent. Mange av oss kan trenge litt ekstra energi inn i det som venter fremover.
Jeg ønsker dere alle en riktig god påske – og vår, med et dikt av Sigbjørn Obstfelder:
Vår – fra mine teknikerdage
Faen i støbejernssøilerne!
Faen i støbejernssøilerne!
Sss..for en himmelsk slaphed,
Sa…lig…slap…hed!
Rødt i det grønne, grønt i det røde, grønt i det grønne!
Vederlagskræfterne?
Faen i Vederlagskræfterne!
Faen i Vederlagskræfterne!
Det kvindfolk, som gaar derborte, har hun sorg?
Hun skal klæ sig i blåt, blåveisblååt, hatten ranunkel!
Valsekiplagerne!
Faen i valsekiplagerne!
Faen i valsekiplagerne!
Varme og…berberisser og..parasoller og…
Og sommerfugler…og
Og og og sølv i luften og sølv på sjøen…
Opvarter! Vin!
Huller på hoserne?
Faen i huller på hoserne!
Faen i huller på hoserne!
Jeg har sol, jeg har skygge!
- Hele verden!
- Skulde bare havt…en liten rødklædt
- …blond…kjærest...