– Vi snakker ofte om nasjonale forskjeller. Men når vi sitter i samme rom og hører hvordan arbeidshverdagen faktisk er, er likhetene slående, sier Helge Sporsheim, nestleder i yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet.
11.–12. mars møttes LO-forbundene i Norden, Fagforbundet, Kommunal, FOA og JHL, til KNS-konferanse i Helsinki. Temaet var helsefagarbeidere, undersköterskor, social- og sundhedsassistenter og närvårdare (lähihoitaja), yrkesgrupper som i stor grad tilsvarer helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i Norge.
Kommunalanställdas nordiska samarbete (KNS) er samarbeidet som binder forbundene sammen, og som gir en felles arena for å utvikle kunnskap, erfaringer og faglige posisjoner på tvers av landene.
Når bemanning ikke strekker til
En av presentasjonene som traff salen tydelig, handlet om bemanningssituasjonen i den svenske eldreomsorgen. Bak tallene var det et klart budskap: mange ansatte opplever at bemanningen ikke er tilstrekkelig. Det påvirker både arbeidshverdagen og kvaliteten på tjenestene. Det er også en situasjon vi kjenner godt igjen i Norge.
– Det er kanskje det mest alvorlige vi diskuterer. Dette handler ikke bare om arbeidsforhold, men om hva slags omsorg vi faktisk gir, sier Sporsheim og legger til:
– Når bemanningen blir for knapp over tid, blir det krevende å jobbe faglig godt. Det merker både ansatte og de som mottar tjenestene.
Ikke bare et spørsmål om å få folk inn
Gjennom konferansen ble rekruttering løftet fra flere perspektiver. Tiltakene er mange, og ambisjonene er høye i alle land. Likevel er det noe som skurrer.
– Vi snakker mye om hvordan vi skal få folk inn i yrket. Men vi snakker for lite om hvorfor folk velger å slutte, sier Sporsheim.
– Rekruttering og arbeidsforhold henger tett sammen. Hvis arbeidshverdagen oppleves som for belastende, hjelper det lite hvor gode tiltakene er på papiret.
Internasjonal rekruttering var et av de mest sentrale temaene under konferansen, blant annet gjennom innlegget fra Helsedirektoratet ved Liv Heidi Brattås Remo.
Flere land jobber aktivt med å hente helsepersonell fra andre deler av verden. Samtidig reiser det grunnleggende spørsmål om språk, integrering, arbeidsvilkår og etikk, ifølge Helge Sporsheim:
– Det er et område med mange dilemmaer. På den ene siden har vi et reelt behov for arbeidskraft. På den andre siden kan vi ikke bygge løsningene våre på å hente personell fra land som selv mangler folk. Det er ikke svarthvitt. Men det stiller krav til hvordan vi tenker langsiktig, og hvordan vi tar ansvar både nasjonalt og internasjonalt.
Teknologi gir muligheter, men ikke svar alene
Digitalisering og kunstig intelligens var også tema, med eksempler på hvordan teknologi tas i bruk i tjenestene.
– Det er mye spennende som skjer, og det kan gi reell støtte i arbeidshverdagen. Teknologi kan ikke erstatte folk. Det kan bidra, men det løser ikke utfordringen med mangel på kompetanse og kapasitet.
Et gjennomgående spørsmål i diskusjonene var hvordan helsefagarbeidernes kompetanse faktisk brukes.
– Vi har en stor og viktig yrkesgruppe med mye kompetanse. Men vi er ikke alltid gode nok til å bruke den riktig. Folk blir i yrket når de får brukt kompetansen sin og opplever at de har en reell rolle. Det handler både om faglighet og om respekt for yrket, ifølge Sporsheim.
Mer enn en konferanse
For den norske delegasjonen handlet dagene i Helsinki om mer enn å utveksle erfaringer.
– Det gir noe å få satt ord på utfordringene sammen med andre. Ikke fordi det gjør dem mindre, men fordi det gjør dem tydeligere, sier Helge Sporsheim i Fagforbundet.
– Vi ser at vi ikke står alene. Det gjør også at vi kan lære raskere av hverandre, både av det som fungerer, og av det som ikke gjør det.