– Sammen med arbeidsgiverorganisasjonene og myndighetene har vi skapt dagens Norge. Et av verdens mest likeverdige samfunn med en trygg velferdsstat som fanger oss opp når vi trenger det, sa forbundslederen i åpningstalen.
Fagforbundet sykehuskonferanse ble avholdt på Hell i Trøndelag, og samlet godt over 200 deltakere fra hele landet til diskusjoner om framtidas sykehustjenester.
Ulikhetene øker
Skeibrok advarte mot utviklingstrekk som kan utfordre den nordiske modellen:
– Stadig færre velger å være en del av det organiserte arbeidslivet, samtidig som ulikhetene øker. En sterk fagbevegelse er en forutsetning for å snu denne utviklingen, sa Skeibrok.
Forbundslederen trakk fram samarbeidet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i sykehussektoren som et eksempel på hvordan den norske modellen fungerer i praksis. Det siste halvannet året har partene samarbeidet om ventetidsløftet i sykehusene:
– Ved utgangen av fjoråret kunne vi konstatere at målene vi satte oss ble nådd. Akseptable ventetider er avgjørende for å opprettholde tilliten til fellesskapets helsetjeneste, sa Skeibrok.
Helsepersonell skal ikke være handelsvarer
Et annet tema i talen var bruken av bemanningsbyråer i sykehusene. Skeibrok viste til forskning fra Fafo som dokumenterer at innleie kan koste opptil 2,5 ganger så mye som faste ansatte:
– Dette er ikke bærekraftig. Innleie truer arbeidsmiljøet, fagmiljøene og kontinuiteten i tjenestene. Helsepersonell skal ikke være handelsvarer, sa hun, til applaus fra salen.
Fagforbundet vedtok på sitt landsmøte høsten 2025 at innleie fra bemanningsbransjen bør avvikles:
– Vi vil ha et arbeidsliv der fast ansettelse er hovedregelen. Et arbeidsliv der vi bygger kompetanse over tid og investerer i folk, ikke i byråer.
Heltid er nøkkelen
Forbundslederen pekte også på deltid som en av de største utfordringene i sykehusene.
I Helse Sør-Øst jobber rundt 13 800 ansatte deltid. Samtidig var 72 prosent av stillingene som ble utlyst for helsefagarbeidere i fjor deltidsstillinger.
– Arbeidet med å etablere heltidskultur i helsesektoren er både et rettferdighetsprosjekt og en nødvendig forutsetning for å løse bemanningsutfordringene framover, sa Skeibrok.
Forbundslederen tok også opp organiseringen og finansieringen av sykehusene. Ifølge Skeibrok kan store investeringer i sykehusbygg føre til press på driften.
– Mange av de økonomiske utfordringene kan settes i sammenheng med store investeringer i sykehusbygg som må finansieres gjennom forventninger om effektivisering i driften, sa hun og konstaterte:
– Det får konsekvenser for pasientbehandlingen. Hun mener derfor at deler av finansieringssystemet må gjennomgås:
– Vi mener tiden er inne for å vurdere et tydeligere skille mellom investeringer og drift i sykehusene.
Skeibrok understreket samtidig at en styrking av rus- og psykisk helsefeltet er nødvendig:
– Én milliard av økningen bør gå til rus og psykisk helse. Det er områder hvor behovene er store og hvor tjenestene må styrkes.
Større press på kommunene framover
Avslutningsvis pekte hun på utviklingen i befolkningen og hvordan den vil påvirke helsetjenesten. Mens bruken av sykehustjenester ofte topper seg rundt 75-årsalderen, øker behovet for kommunale helse- og omsorgstjenester videre med alderen.
– Sykehusene opplever trolig toppen av presset nå. Samtidig vil kommunene møte stadig større utfordringer framover.
Skeibrok mener dette også reiser viktige spørsmål om hvordan helsetjenesten skal organiseres i framtiden:
– Et sentralt spørsmål er om utviklingen skal gå i retning av ytterligere sentralisering, eller om helsetjenestene i større grad må bygges nedenfra og tettere på innbyggerne.