Hva er frontfaget – og hvorfor betyr det noe for Fagforbundet?
Lønnsfastsettelsen i Norge bygger på et system som skal sikre mest mulig jevn lønnsutvikling for lønnsmottakerne. Denne løsningen kalles frontfaget og går ut på at den delen av næringslivet som konkurrerer med utlandet setter ei ramme for oppgjøret som alle må forholde seg til.
Dermed slår resultatet fra oppgjøret mellom LO/Fellesforbundet-NHO/Norsk Industri, inn på lønnsoppgjørene i Fagforbundets tariffområder. I praksis betyr det at da LO-NHO ble enige om en ramme på 4,4 prosent, vil det være ramma også for «våre» oppgjør.
Løsningen med et frontfag er oppe til debatt med jevne mellomrom. Det er særlig ulike profesjonsforbund som tar til orde for at akkurat deres gruppe fortjener en lønnsvekst høyere enn andre. Det kan være grunner til det, men på sikt mener Fagforbundet at det vil gi en alles kamp mot alle, der våre store grupper lønnsmottakere vil komme tapende ut. Det vil gi større lønnsforskjeller og økt konfliktnivå i forbindelse med lønnsoppgjørene.
Frontfaget har en ramme på 4,4 prosent, hva betyr det for lønningen min?
Det betyr dessverre ikke at alle får 4,4 prosent lønnsøkning. For det første er frontfaget en økonomisk ramme for et oppgjør sett under ett. Det betyr at våre forhandlere, i for eksempel kommuneoppgjøret, kan prioritere noen grupper særskilt innafor ramma. Dessuten er det slik at lønnsoppgjørene fra ett år tilbake får virkning for årets oppgjør.
Fagforbundet kjemper for et lønnsoppgjør i kroner, ikke prosent. Hvorfor det?
Fagforbundet har alltid ment at de som har minst, bør få mest. Et fast kronetillegg på for eksempel 10 000 kroner i året utgjør mest for de med lave lønninger og noe mindre for folk med de høyeste lønningene. Og omvendt: Et oppgjør som gir 4,4 prosent til alle, vil fungere motsatt, de med høyest lønn får høyest tillegg.
Den solidariske lønnspolitikken er solid festet i Fagforbundet. Det speiler medlemmenes ønsker, som vi får vite om gjennom tariffdebatten som sendes ut til alle medlemmer og gjennom tariffkonferansene.
Hvorfor virker lønnsøkningen du fikk i fjor inn på årets oppgjør - og hva betyr det for deg?
Lønnsoppgjørene forhandles på vårparten og har som regel virkning fra april eller mai. Dermed har du den nye, høyere lønna bare åtte – ni måneder det aktuelle året, mens du beholder den nye, høyere, lønna hele det påfølgende året. Denne «usynlige» forskjellen kalles overheng.
Det er dessverre ikke sånn at arbeidsgiverne ser bort fra denne forskjellen når ramma for et nytt oppgjør skal fastsettes. La oss ta et eksempel: Når ramma for oppgjøret blir 4,4 prosent og overhenget fra i fjor er på 0,4 prosent, er det 4,0 prosent igjen til fordeling.
I løpet av et år får folk også lønnsøkninger som ikke er avtalt i tariffoppgjøret. Det kalles glidning og blir også med i grunnlaget for lønnsoppgjøret i året etter.
Det er altså ikke slik at alle og enhver kan regne ut lønna med en lommekalkulator når ramma for oppgjøret er klar. Du kan lese mer om overheng og glidning med mer på Fagforbundets nettsider.