Rapporten bygger på casestudier og analyser av Elevundersøkelsen fra 2016 til 2024, og gir et oppdatert bilde av hvordan mobbing og elevkultur utvikler seg i norske skoler.
Samtidig viser Elevundersøkelsen 2025–26 at mobbetallene faktisk går ned i store deler av landet, etter flere år med økning. Dette gjelder både nasjonalt og i større kommuner som Oslo.
For Fagforbundets medlemmer som jobber i skolen, er dette viktig kunnskap: mindre mobbing – men en tøffere elevkultur – betyr at det forebyggende arbeidet fortsatt må styrkes og utvikles.
En elevkultur i endring: Røffere språk og tydeligere hierarkier
Ifølge rapporten ser man en markant endring i elevkulturen de siste årene.
Elever og ansatte beskriver:
- Røffere språkbruk
- Sterkere sosiale hierarkier
- Økende press – både sosialt og digitalt
- Mer utydelige grenser mellom erting, «roasting», utestenging og mobbing
Dette bekreftes av både elevintervjuer og ansatte som deltar i studien. Utestenging trekkes fram som den mest økende formen for mobbing – ofte mer subtil og vanskeligere å avdekke.
Samtidig viser funnene at elevenes forståelse av hva mobbing er, i liten grad har endret seg. De legger fortsatt vekt på gjentatte negative handlinger over tid og skjev maktbalanse – helt i tråd med definisjonen i Elevundersøkelsen.
Mobbetallene går ned – men nivåene er fortsatt for høye
Det positive: Mobbetallene går ned på alle trinn, ifølge Elevundersøkelsen 2025–26.
– På 7. og 10. trinn er nedgangen på ett prosentpoeng.
– På Vg1 er nedgangen 0,8 prosentpoeng.
Nasjonale tall fra desember 2025 viser den samme trenden:
– 5,5 % av elever på Vg1 opplever mobbing (0,8 prosentpoeng ned fra året før).
– 9,6 % på 10. trinn og 11,3 % på 7. trinn – begge ned ett prosentpoeng.
Tall fra Oslo-skolen viser tilsvarende nedgang, etter en flere år lang økning fram mot 2023.
Selv om utviklingen går i riktig retning, understreker både rapporter og politikere at tallene fortsatt er for høye, og at mange elever fortsatt ikke opplever skolemiljøet som trygt nok.
Hvorfor faller mobbetallene – samtidig som kulturen blir tøffere?
Rapporten løfter fram noen sentrale forklaringer:
1. Mobilfrie praksiser gir rask, men begrenset effekt
Mange skoler rapporterer at mobilforbud kan dempe konflikter og digital mobbing i skoletiden, men tiltaket løser ikke de underliggende kulturelle og sosiale mekanismene.
2. Bedre retningslinjer og mer systematisk arbeid
Både nasjonale myndigheter og kommuner, som Oslo, har innført mer konkrete handlingsplaner, tydeligere skoleregler, bedre fraværsoppfølging og styrkede miljøteam. Dette fremheves som viktig for nedgangen.
3. Mer bevissthet – men ikke nødvendigvis flere som «kaller ting mobbing»
Rapporten avviser antagelsen om at økte mobbetall de siste årene skyldtes at elever oftere meldte fra. Forskningen viser at elevenes forståelse av mobbing er stabil.
Hva betyr funnene for ansatte i skolen – og for Fagforbundet?
Rapporten viser at ansatte står i et krysspress: De skal både håndtere akutte hendelser, jobbe langsiktig med kulturbygging, og samarbeide tett med foreldre. Mange ansatte i studien uttrykker at elevene i dag fremstår som «mindre motstandsdyktige», samtidig som elevkulturen blir hardere.
Dette peker på flere behov:
1. Mer kompetanse i å forstå og avdekke utestenging
Den subtile, relasjonelle mobbingen øker og krever annen kompetanse enn tydelige hendelser.
2. Et sterkere og mer helhetlig lag rundt elevene
Skole- og SFO-ansatte spiller en nøkkelrolle i å se elevene i alle arenaer – ikke bare i undervisningstiden.
3. Tid og strukturer for relasjonsarbeid
Rapporten understreker at forebygging er «langtidsarbeid med kultur, relasjoner og samarbeid med hjemmet».
4. Behov for tydelige prioriteringer i sektoren
Når elevkulturen blir tøffere, må også rammene for de ansatte styrkes: tid, bemanning, kompetanseheving og systematisk lagarbeid.
Fagforbundet: Forebygging må styrkes – ikke nedprioriteres
For Fagforbundet er funnene en tydelig bekreftelse på det ansatte lenge har erfart:
- Det er mulig å redusere mobbing – når ansatte får gode nok rammer.
- Elevkulturen er i endring, og det krever at hele laget rundt eleven rustes bedre.
- Mange krav og forventninger rettes mot skolen, men ansatte trenger tid, støtte og kompetanse for å lykkes.
Fagforbundet vil fortsette å jobbe for:
- mer kompetanse på forebygging av mobbing og utenforskap
- styrket bemanning og rammevilkår
- tryggere arbeidshverdager for ansatte som står i krevende situasjoner
- helhetlige tiltak – ikke kun strukturelle løsninger som mobilforbud
Avslutning
Det er svært gode nyheter at mobbetallene er på vei ned. Samtidig viser rapporten at skolens sosiale landskap blir mer krevende, med tøffere normer, sterkere hierarkier og mer digitalt press.
For Fagforbundets medlemmer betyr dette at deres kompetanse og tilstedeværelse er viktigere enn noen gang. Det er de som møter elevene hele dagen, som bygger relasjoner, skaper trygghet og fanger opp tegn på utenforskap – lenge før det blir en mobbesak.
Forskningen er klar:
Bedre kultur bygges av folk – ikke av enkeltstående tiltak.
Og nettopp derfor må ansatte få den støtten, tiden og kompetansen de trenger for å gjøre jobben sin.