Tore Vassbotn har i over 20 år vært deltidsbrannmann i Stranda kommune, samtidig som han har jobbet fulltid i industrien. For mange kan deltidsstilling høres ut som mindre eksponering. Men for brannfolk er det ikke nødvendigvis sant.
Som deltidsansatt rykker du ut når alarmen går, uansett tidspunkt. Du står opp midt på natta, forlater jobben midt i en arbeidsdag eller kjører rett fra familiemiddag til en hendelse. Tore bor i tillegg tett på brannstasjonen, og havner derfor ofte i første bilen som rykker ut.
I tillegg vet vi nå at dårligere rutiner tidligere utsatte deltidskorpsene for betydelig eksponering: skitne soner, utstyr som ble tatt med hjem i egen bil, og brannbekledning som ble vasket i private vaskemaskiner. At deltid betyr mindre risiko, stemmer ikke med virkeligheten.
NAV mente eksponeringen var for lav – selv om retten var uenig
Trygderetten godkjente i 2024 at blærekreft er en sykdom som kan knyttes til arbeid som brannkonstabel. Det var et stort gjennombrudd. Likevel avslo NAV i neste runde Tores krav, med begrunnelse om at han som deltidsansatt ikke hadde vært utsatt for «nok eksponering».
Dette til tross for at internasjonale fagmiljøer, særlig IARC(internasjonalt senter for kreftforskning), har slått fast at det ikke finnes en nedre grense for hvor mye eksponering som kan føre til blærekreft hos brannfolk. Kreft utvikler seg over mange år, og risikoen henger ikke sammen med antall timer i stillingsprosent, men med hvilke branner, stoffer og situasjoner man har møtt gjennom livet.
I retten stilte NAVs egne legeeksperter, men også en uavhengig forsker fra Kreftregisteret – den eneste medisinske fagpersonen uten bindinger til staten. Hans vurdering støttet Tore fullt ut.
– Ikke trigget av penger, men av trygghet
For Tore handler saken ikke primært om økonomi. Han er i jobb, og han har kjempet seg gjennom sykdommen. Men han vet at risikoen for tilbakefall alltid er der. Det gjør tryggheten som følger av en yrkesskadegodkjenning avgjørende. Både for ham og for brannfolk som kommer etter ham.
I retten fikk han spørsmål om han «var trigget av erstatning». Men for Tore handler det om dette: sikkerhet, rettferdighet og om alle andre brannfolk som står i kø for å få sin sykdom anerkjent.
Fagforbundet – kampen for rettferdighet
Tore har heldigvis aldri stått alene. Fagforbundets advokater har fulgt saken gjennom alle instanser. De har kjempet for at brannfolk skal slippe å ta belastningen med å bevise skade som kommer av en jobb der de utsetter seg selv for fare for å redde andre.
Dette er ikke første gang Fagforbundet har stått i slike kamper. Saker som kvikksølvskadene blant tannhelsesekretærer viser at staten ofte motsetter seg ansvar – selv når forskningen er entydig og når yrkesgrupper har betalt en høy pris for å gjøre jobben sin.
Regelverket må styrkes – og det haster
Stortinget har vedtatt at regelverket for yrkessykdom og yrkesskade må forbedres, og at bevisbyrden skal snus. Det skal ikke lenger være den enkelte arbeidstaker som må bevise at de ble syke av jobben. Det er staten og forsikringsselskapene som skal bevise det motsatte.
Dette skal gjelde alle utsatte yrker: brannfolk, helsearbeidere, politifolk og mange flere. Men implementeringen går sakte. Altfor sakte.
Vi krysser fingrene
Tore Vassbotten sin sak handler om mer enn én mann. Den handler om yrkesgrupper som utsetter seg for livsfare, giftige gasser, røyk og uforutsigbare hendelser. Alt for fellesskapet. Den handler om rettferdighet og trygghet. Om at systemet skal stå bak de som står fremst når det brenner.
Nå venter vi på dommen.
Og vi krysser fingrene for at den faller i vår favør – og i favør av alle brannfolk som risikerer helsa for andre.
Les intervju med Vassbotn februar 2026 i Dagsavisen her (betalingsmur).
Les intervju med Vassbotn februar 2026 i Sunnmørsposten her (betalingsmur).
Les intervju med Vassbotn fra NRK i februar 2023.
Flere episoder av Hele laget kan du høre der du finner podkast.