Dette er en uttalelse vedtatt på Fagforbundet Frisørenes Fagforening sitt årsmøte 29. januar 2026.
Da NHO endelig godtok en ny IA-avtale for et knapt år siden, var det uten fredning av sykelønna. Nå tar sterke krefter i Høyre igjen til orde for å kutte i sykelønna i diverse forslag til Høyres landsmøte denne helga. Det er i direkte konflikt med hva det store flertallet av folk i Norge mener. Sju av ti nordmenn mener det fortsatt skal være full lønn under sykdom.
Sykefraværet har ikke økt
Det spres fortsatt en fortelling om at det har vært en økning av sykefraværet de siste 20 årene. Men det er en myte. Fakta er at sykefraværet har variert litt opp og ned i den perioden, og nå ligger på mer eller mindre samme nivå som for 20 år siden. I begynnelsen av 2004 var fraværet åtte prosent, mens det i tredje kvartal i 2025 var 6,4 prosent. Vi har et jevnt lavt korttidsfravær, og en lav arbeidsledighet på 4,5 prosent (inkludert personer på NAV-tiltak). Vi er et arbeidende folk. Den høye sysselsettingen betyr at svært mange, også folk med helseutfordringer, er inkludert i arbeidslivet. Det påvirker sykefraværet.
Kutt i sykelønna skaper fattigdom
Når høyresida tar til orde for å kutte i sykelønna, er det viktig å gjøre det klart at det er et politisk veivalg. Kutt i utbetalingen av sykepenger vil føre til større forskjeller mellom folk. For mange vil det være dramatisk, du skal sitte godt i det selv for ikke å skjønne det.
Ingen blir friskere av å bli fattigere
Nei til syke, svenske tilstander
Det verste er at kutt i sykelønn ikke funger til noe annet å skape større ulikhet. Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å se hva som er resultatet av innstramminger i sykelønnsordningen. Det har ikke ført til at flere folk er i jobb, men det har skapt mer fattigdom og langt flere som lever nær fattigdomsgrensen. Derfor sier vi nei til syke svenske tilstander. Folk skal slippe å være bekymra for økonomien samtidig som de er bekymra for helsa.
Angrep fra «våre egne»
Regjeringens lovforslag om «sterkere medvirkningsplikt» betyr i praksis at arbeidsgiver kan overprøve legens sykmelding. Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge arbeidsforholdene etter folks alder og arbeidsevne. Det kom inn i arbeidsmiljøloven for femti år siden som en viktig rettighet for de ansatte. Det skulle forebygge skader og sykdom, og gjøre det lettere for sykmeldte å komme i arbeid igjen. Men dagens Ap-regjering tenker helt annerledes enn partiet gjorde da. De snakker lite om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. De tror at ansatte må presses til «medvirkning», ellers vil de ikke samarbeide når arbeidsgiveren i sin «velvilje» prøver å legge arbeidsforholdene bedre til rette.
Som fagforening har vi gjennom mange år fått tilbakemeldinger om arbeidsgivere som ikke er interessert i å tilrettelegge. Det vi frykter kommer til å skje dersom dette lovforslaget går gjennom, er at enkelte arbeidsgivere kommer til å gi skylden til de ansatte, våre medlemmer, om at det er de som ikke vil medvirke. Enten for å slippe å betale sykepenger, som ren hevn for en konflikt, eller som et middel for å bli kvitt en brysom ansatt. Melder arbeidsgiver fra til NAV om at arbeidstaker ikke medvirker til tilrettelegging, mister man retten til sykepenger. Når vi se siste årene har sett at stadig flere arbeidsgivere bestrider sykemeldinger, er vi dessverre ikke i tvil om at dersom en slik lovendring blir vedtatt, vil også den bli misbrukt av enkelte arbeidsgivere.
Ta grep der det faktisk kan fungere
Der det er godt samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud, er sykefraværet lavt. Dette ser vi tydelig i f.eks. større industribedrifter. Men i andre deler av privat næringsliv, typisk i servicesektoren som vi også tilhører, er tilstanden en ganske annen. Så mye som 60 prosent av virksomhetene i Norge jobber ikke systematisk med helse, miljø og sikkerhet og forebyggende arbeid. Det blir for enkelt å rette pekefingeren mot arbeidsfolk, og beskylde dem for å sluntre unna, eller tåle for lite. Ifølge STAMI kan 35% av sykefraværet relateres til arbeidsmiljø. Økt fokus på HMS, forebygging og skikkelig sykefraværsoppfølging kunne gjort stor forskjell. Det er her arbeidet må intensiveres, ikke gjennom en feilslått tanke om at kutt i sykelønn eller mer makt til arbeidsgiverne skal gjøre arbeidslivet bedre og arbeiderne friskere.