Samenes nasjonaldag ble først og fremst etablert for å knytte Sápmi sammen, på tvers av landegrensene. Men denne dagen har stor betydning for oss alle, om vi står i samemanntallet eller ikke. En del av Sápmi er en del av Norge. En del av samefolket er en del av det norske folk. En del av de samiske kulturene er en del av det kulturelle mangfoldet som utgjør dagens Norge. Og den vage størrelsen norsk kultur er en del av samisk kultur – på godt og ondt.
Med Sannhets- og forsoningskommisjonen fikk vi dokumentert konsekvensene av fornorskningspolitikken og overgrepene som ble begått mot samer, kvener og skogfinner. Et systematisk arbeid for å utslette samenes språk, kultur og levesett. Da Canada gjennomførte sin sannhets- og forsoningskommisjon ble resultatet av den påtvungne og systematiske assimilering kategorisert som et kulturelt folkemord. Selv om mye skiller i historien om Canadas og Norges behandling av urfolk, var målet det samme. Målrettet utsletting av alle kulturelle forutsetninger som holdt urfolksgrupper sammen og rommet enkeltmenneskers mulighet til å finne sin identitet. Dette kan vi ikke snakke nok om, og for Fagforbundet blir det viktig å bidra til forsoning gjennom praksis på de arenaene vi kan, enten det er snakk om kunnskap og holdninger i arbeidslivet eller yrkesfaglige tiltak som dyktiggjør medlemmene våre til å bygge barns samiske identitet, bidra til samisk kulturliv eller gode rammer rundt tro, sorg og samhold. Dette jobber vi med, og vi skal bli ende bedre på det.
Men her, i dette brevet har jeg også lyst til å dvele ved de store negative konsekvensene fornorskningsprosessen har hatt for det store fellesskapet. En ting er alt som følger når myndigheter systematisk devaluerer en minoritets kultur. Det gir grobunn for dype konflikter langs mange linjer. Konsekvensene løper over generasjoner. Veien til gode demokratiske fellesløsninger kan bli lengre og vanskeligere. Dette taper vi på som fellesskap. Men vel så viktig er den kulturelle fattigdommen Norge har påført seg selv. Når majoritetskulturen trenger korrektiver eller nye impulser i møte nye utfordringer, kan det ligge uvurderlige perspektiver i minoritetenes kultur og tradisjoner. Det mest åpenbare eksemplet er natur- og klimakrisa. Majoritetssamfunnets enøyde fokus på vekst, gir oss få korrektiver når vi skal ta nødvendige hensyn til balansen og bærekraften de som kommer etter oss er avhengige av at vi berger. Det som kommer til syne som konflikter mellom rein og vindmøller – næring mot næring – er vel så mye møter mellom to ulike natursyn. Med større gjensidig tillit og mer nysgjerrighet på hva vi kunne tjene på et mindre instrumentelt forhold til naturen, ville vi ikke bare vist nødvendig anstendighet ovenfor våre urfolk. Vi kunne blitt klokere.
…og litt om bemanning
Etter kommunekommisjonens første rapport, har det vært mye oppmerksomhet rundt lærernormen. For Fagforbundet er dette en viktig anledning til å løfte vår politikk. Flertallet i kommisjonen deler vårt syn: Dagens lærernorm bør fjernes. Kommunene må få handlingsrom til tilpasse den faglige sammensetningen av laget på den enkelte skole til de faktiske behovene. Vi må utnytte mulighetene som ligger i tverrfaglig samarbeid med blikk på oppgavene som skal løses – ikke profesjonshensyn. Dette er et viktig yrkespolitisk argument for hvorfor tiden er inne for å skrote en norm som resulterer i faglig ensretting i skolen. Det tjener hverken kommuneøkonomi, elever eller fagpersoner!
Denne gangen avslutter jeg med et dikt av den samiske kunstneren og lyrikeren Synnøve Persen
(uten tittel)
Elvemuslingen perlebærer
gjemt mellom stein
og grus
for å skjule det
som vokser
i elvemuslingens verden
skjer alt
sakte
den lever en stund som snylter
på gjeller og finner
laks og ørret
i hundrer av år
vokser perlene
viser seg sorte
kilde til styrke
og mot
vern mot vonde
krefter
elvemuslingen
nøkkelart i
økosystemet
juvelen
i smykkeskrinet
til dronninger