Nei til kommunesammenslåing
Fagforbundet Vestre Toten har med stor interesse og bekymring fulgt debattene, utredningene og prosessen rundt kommunesammenslåing, og har nå landet på at vi er mot kommunesammenslåing av Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten.
Det er lite som har kommet fram i den pågående prosessen som har overbevist oss om at det er lurt å slå sammen kommunene. Vi har snakket med medlemmer når vi har vært på arbeidsplassbesøk, vi har lest utredninger, vi har vurdert fordeler og ulemper og vi har hatt egne møter der vi har diskutert temaet. Det vi ser er at det er langt flere ulemper enn fordeler for flertallet av våre medlemmer.
Vi må huske at de største tjenestene kommunen leverer er innenfor helse, omsorg, skole og oppvekst. Vil en sammenslåing forbedre disse tjenestene? Vil en sammenslåing sørge for at våre medlemmer får en bedre arbeidshverdag? Eller vil det motsatte skje?
For oss som fagforening er det medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår som er førende i vårt arbeid. Det er dette som er vektlagt når vi nå tar stilling mot kommunesammenslåing.
Telemarksforskning påstår at sammenslåtte kommuner kan tilby hele stillinger og mer attraktive arbeidsplasser, men hvordan ser dette ut i virkeligheten i små og store kommuner?
Fagforbundet har gjort en kartlegging av kommunene og hvor mange av kommunene som utlyser heltidsstillingen for helsefagarbeidere. I Gjøvik var det 13 % hele stillinger som ble utlyst, i Østre Toten var det 16 %, og i Vestre Toten 24 %.
I de store byene og kommunene, varierer dette mellom Ålesund som hadde 16 % av utlyste helsefagarbeiderstillinger som heltid, mens Tromsø ligger på 39 % i 2025. Indre Østfold lå nederst på utvalget av kommuner vi så gjennom, med 6 % utlyste heltidsstillinger, mens Ringerike lå på 93 %. Ut fra dette leser vi at det ikke nødvendigvis er kommunestørrelse som avgjør hvor mange heltidsstillinger innen helse som lyses ut, men hvor godt det jobbes med heltidskultur i kommunene. Hvis kommunestørrelse i seg selv hadde vært avgjørende for heltidsstillinger, ville Oslo ligget på topp, og ikke på 22 %. Gjøvik ville også ha ligget øverst av våre tre kommuner, men der ligger Vestre Toten høyest, som den minste av de tre kommunene.
Vi mener det er urealistisk med de store innsparingene det snakkes om i debatten. Vi vil stille spørsmål ved hva de folkevalgte mener med å kutte i byråkrati og administrasjon? Hva konkret er det som skal kuttes? Er det skolekontoret? Er det tildelingskontoret? Er det lønningskontoret? Er det byggesak? Planarbeidet i kommunene? Er det regnskapskontoret? Er det helsesekretærer eller merkantilt ansatte på skolene? Er det arkiv, IT, digitaliseringsarbeidet eller politisk sekretariat?
Når dere folkevalgte snakker om at det skal spares på administrasjon, og at enkelte vil byråkratiet til livs, så er dette et direkte angrep på viktige funksjoner og ansatte i en kommune. Det er det stille maskineriet som får hjulene til å gå rundt.
Samtidig skal vi styrke fagmiljøer. Hvordan skal kutt i administrasjon og større fagmiljøer gå opp? Det er i administrasjonen det er små fagmiljøer, og hvis de skal bli større og rekruttere mer folk, hvordan skal man samtidig spare på administrasjon? Dette er faktisk motstridende.
Fra 2016 til 2024 har det blitt 70 færre kommuner, og samtidig er det 7600 flere administrativt ansatte. En kommunesammenslåing mener vi vil føre til at det blir flere ledernivåer og mer tid vil brukes på nettopp administrasjon, fordi det kreves når man skal samhandle i store organisasjoner. For innbyggerne kan det føre til at saksbehandling tar lengre tid, og omstillingsevnen til kommunene kan svekkes, fordi alt må gjennom flere ledd. Alt må følges opp ekstra, det må flere møter til for å samordne på tvers av flere arbeidsplasser innen samme tjenesteområde, og vi frykter mer skjemavelde.
Dette er mer byråkrati, og mer av New Public Management. Våre medlemmer kommer til å oppleve økte krav om rapportering og målstyring, når Fagforbundet ønsker at våre medlemmer får mer tid og tillit til å utøve faget sitt og at de skal slippe å bruke tid på rapporteringer, altså den mye omtalte tillitsreformen.
Hvis man virkelig ønsker å spare på sammenslåingen, så er svaret strukturendringer. Da snakker vi færre barnehager, skoler, omsorgsboliger og andre tjenester. Når skolen og barnehagen forsvinner, vil det føre til at færre bosetter seg i området for å få livet til å gå opp, som igjen vil føre til at folk flytter inn mot de mer sentrale områdene, som igjen vil gi økt press i boligmarkedet. Boligprisene vil på sikt øke i sentrale områder, og gå ned i utkantene.
Dette kan man selvsagt motvirke, ved at de folkevalgte velger å ha tjenestene desentralisert. Dette vil, slik Telemarksforskning sier i sin utredning, føre til at stordriftsfordeler man måtte ha, vil bli mindre. Og i en situasjon der pengene er strukket veldig langt allerede, er dette noe som vil prioriteres? Vi tviler på dette. Vi vil også minne på at en intensjonsavtale som blir forhandlet fram av et sittende kommunestyre, ikke er bindende for framtidige kommunestyrer.
Dette kommer til å skape en utrygghet for våre medlemmer, som vil bli usikre på om de kommer til å jobbe på samme arbeidssted i årene som kommer, eller om deres arbeidsplass vil legges ned når det må kuttes i en ny kommune.
Fagforbundet Vestre Toten stiller oss også svært kritiske til ansattinvolveringen som ble gjennomført i Fase 2. Hvis en Forms-undersøkelse er det vi kan forvente oss av involvering av ansatte, så står det til stryk. Det virker på oss som dette gjøres med langt mer hastverk enn det som kan forventes hvis man skal sikre god involvering av ansatte. Dersom man skulle ha sikret reell medvirkning, kunne man f.eks. tatt diskusjonen om fordeler og ulemper på avdelingsmøter og tatt diskusjonene i de lokale arbeidsmiljøutvalgene. En god omstillingsprosess er avhengig av tidlig involvering og reell medbestemmelse, ikke at man får beskjed om å svare på spørsmål i en undersøkelse. Er det rart ansatte er skeptiske til dette?
Vi mener at vi har en god størrelse på kommunen slik vi har den, en størrelse som gir rom for at ansatte har god lokalkunnskap, uten at det blir for små forhold. Vestre Toten kommunes størrelse gir mer rom for raske omstillinger. Nærhet til tjenestene er viktig for folk, og innbyggere ønsker seg rask saksbehandling og at du som innbygger har innflytelse på beslutninger som tas. Ved en kommunesammenslåing vil det bli færre folkevalgte, og flere heltidspolitikere som skal prøve å følge med på et større område. At færre av innbyggerne vil ha anledning til å stille til valg, og få erfaring fra et kommunestyre, er et tap for demokratiet. At du i mindre grad kjenner en som sitter i kommunestyret, eller som har sittet der, er også et demokratisk problem. I en verden der demokratiet er på tilbakegang, så må vi ta vare på den gode og desentrale strukturen vi har i dag, og heller bygge på den slik at den ivaretar enda flere. Det kan vi gjøre også i dag.
Fagforbundet Vestre Toten vil jobbe hardt for å få våre medlemmer og andre i Vestre Toten kommune til å stemme i en eventuell folkeavstemming, og vi krever av våre folkevalgte at de følger flertallet. Vi har hatt alt for mange eksempler i vårt omland de siste årene av politikere som overkjører folkemeninga, og dette er med på å skape politikerforakt. Det spørsmålet vi får aller flest ganger når vi snakker med våre medlemmer er:
Kommer politikerne til å følge folkeavstemminga uansett?
Det er det bare de folkevalgte som kan svare på, men vi kommer til å merke oss hvilke partier som går mot en folkeavstemming.
Fagforbundet Vestre Toten er med bakgrunn i dette mot at Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten slår seg sammen til en kommune, og kommer til å jobbe mot dette i tiden framover.
Bli med oss og kjemp for Vestre Toten!