Til hovedinnhold
Bli medlem

Meny

Årets lønnsoppgjør er snart i gang. I Fagforbundets podkast forklarer Line Tollefsen, nestleder i Fagforbundet, og Pål Skarsbak, leder i Fagforbundets forhandlingsavdeling og LO Kommune, hva som står på spill og hvordan prosessen faktisk foregår.

Pål Skarsbak er på besøk i podkasten Hele laget for å snakke om lønnsoppgjøret 2026. Her sammen med Line Tollefsen og Ingrid Wergeland.
Pål Skarsbak er på besøk i podkasten Hele laget for å snakke om lønnsoppgjøret 2026. Her sammen med Line Tollefsen og Ingrid Wergeland. (Foto: Stig Morten Lorentzen Waage)

I lønnsoppgjøret forhandler vi lønn, arbeidstid, permisjoner, kompetanseløft og ulike tillegg.

 
– I år er det hovedoppgjør, da gjennomgår vi hele avtalen, forklarer Tollefsen, og understreker at avtalen inneholder langt mer enn bare kroner og øre.
 

Årets viktigste krav i lønnsoppgjøret: Økt kjøpekraft og et tydelig lavtlønnsløft

Fagforbundet har gjennom medlemsundersøkelser, tariffkonferanser og behandling i organisasjonen samlet kravene som nå tas inn i lønnsoppgjøret. Det viktigste budskapet er klart:

Medlemmer må få økt kjøpekraft.

I tillegg står tre tema høyt på lista:

  • Generelle tillegg
  • Heving av ubekvemstillegg
  • Styrking av tariffavtalene på kompetanse

Hvordan et lønnsoppgjør foregår

I podkasten forklarer både Tollefsen og Skarsbak kort om hele mekanismen bak et lønnsoppgjør:

1. Frontfaget forhandler først og setter rammen

Som vanlig er det industriarbeiderne som forhandler først. Resultatet deres blir “retningsgivende” for resten av arbeidslivet, inkludert offentlig sektor.

Skarsbak forklarer hvorfor:
– Frontfaget skal sikre konkurranseevnen til norsk industri og resultatet blir normgivende for øvrige områder.

2. Forhandlinger, og mulig mekling

Finner man ikke enighet, går saken til Riksmekleren. Hovedoppgjør innebærer mange temaer på bordet, og derfor er risikoen for streik historisk sett høyere enn i mellomoppgjør.

3. Du som er medlem gir din stemme

Når resultatet foreligger, sendes det alltid til uravstemning.
– Medlemmene bestemmer om resultatet er godt nok eller ikke. Det er vår eksamen, sier Skarsbak.

Tariffmakt og streikerett

Kollektiv styrke er helt avgjørende for gode resultater. Tollefsen forklarer forskjellen mellom å stå alene og å stå sammen:
– Fordelen er at man får samla styrken bak det vi kaller tariffmakt. Står du alene, er det arbeidsgiveren din som som bestemmer.

Skarsbakk er tydelig på at streikeretten, selv når den bare ligger i bakhånd, er et kraftfullt verktøy:
– Trusselen om streik er effektiv. Når klokka begynner å nærme seg tolv, endrer motparten fort standpunkt.

De understreker også at streik er et alvorlig virkemiddel som kun brukes når medlemmer forstår og støtter årsaken. Den gode norske modellen med fredsplikt, hovedavtale og klare spilleregler sikrer stabilitet, også i urolige tider.

Fagforbundet: Hele laget skal løftes

Årets oppgjør har klare ambisjoner: heve kjøpekraften og sørge for at lavtlønte får mest. I en kommuneøkonomi som er presset, og med stadig økende krav til kompetanse og kvalitet, ser Fagforbundet dette som avgjørende for å rekruttere og beholde ansatte i velferdstjenestene.

Som Tollefsen oppsummerer mot slutten:
– Vi må sørge for å se alle og løfte laget samlet inn i hovedoppgjøret.

Du kan høre flere episoder av Hele laget her. 

Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?