Hvorfor støtter Fagforbundet en kommunekommisjon og færre statlig krav i kommunene?
Det er behov for endring i måten man styrer kommunene våre på. Staten stiller for mange krav, regelverket er for komplisert og standardisert, og økonomien er for trang. Til sammen har norske kommuner rundt 450 lovkrav, 550 forskriftsbestemmelser og 170 øremerkede tilskudd. Hvert enkelt av dem kan springe ut av gode intensjoner, men det samla trykket blir for stort.
Alle kommuner er ulike, men omfanget av statlig detaljstyring hindrer de gode lokale løsningene på kommunenes utfordringer. Vi må passe på at de har kompetansen til å følge kravene som stilles fra staten, og vokte oss for rettsliggjøring av velferdsstaten.
Norske kommuner må få det armslaget de trenger for å drive gode og effektive velferdstjenester, basert på de behovene innbyggerne har. Samtidig er det viktig med tillit til de ansatte som kjenner tjenestene og folka som bruker dem godt.
Hvorfor mener Fagforbundet det er bra med profesjonsnøytralitet i helsetjenesten?
Vi må styrke hele laget i helsetjenesten, og derfor er vi glade for at oppgavedeling kommer tydelig fram. Det er stort press på de ansatte i helsetjenesten, og vi får meldinger om ansatte som løper beina av seg og kommer hjem med dårlig samvittighet. Oppgavedeling er en sentral løsning for dette.
Fram mot 2040 er det anslått at vi blir 193 000 flere eldre enn i dag. Videre er det anslått at kommunene vil få 47 mrd. kr i merutgifter til helse- og omsorgstjenester i 2035 sammenlignet med 2025. Veksten i arbeidsstyrken er ikke stor nok til å demme opp for dette, og særlig vil de minst sentrale områdene vil ha utfordringer.
Kravet om at kommunene skal levere forsvarlige helsetjenester ligger fast. Men det er ikke fornuftig at 7 av i alt 33 typer autorisert personell skal lovfestes. Fjerning av kompetansekravet vil gi kommunene økt selvstyre til å rekruttere arbeidskraft og mulighet for å ta en vurdering for hva slags kompetanse de trenger, innenfor rammen at de skal levere forsvarlige tjenester.
Hva mener Fagforbundet om lærernormen?
Kommunene har ulike behov, og det samme har skolene og elevene. En norm på kommunenivå vil fortsatt sikre et minimumsnivå av lærere og et likeverdig opplæringstilbud. Samtidig får kommunene større handlingsrom til å tilpasse lærerressurser etter lokale behov og der det trengs mest. Det er de lokale politikerne som kjenner kommunen sin best, og da må de få det armslaget de trenger for å sikre gode tjenester i hele kommunen. Det handler om hensyn til de særskilte utfordringene som de ulike bydelene har, elevgrunnlag og skolestruktur.
Tilstrekkelig med lærere er viktig, men det er de andre yrkesgruppene, som det ikke er noen bemanningsnorm for, også: ansatte i SFO som skaper fellesskap for barn og unge gjennom lek og kultur- og fritidsaktiviteter; assistenter som bidrar i undervisningen og støtter enkeltelever eller grupper; renholdere og byggdriftere som sikrer et godt læringsmiljø; og miljøarbeidere som bidrar til et trygt og inkluderende læringsmiljø.
Dersom kommunene gis større rom for lokale prioriteringer, kan ressursene brukes til gode løsninger som er tilpasset utfordringene ved den enkelte skole. Bemanningen må styrkes, og den må styrkes i hele laget rundt eleven.
Hvorfor har LO kommunes representant tatt ut dissens på utdanningstilskudd til barnevernet?
Det er viktig med dyktige og kompetente ansatte til å ta vare på ungene som får hjelp av barnevernet. I dag opplever vi at gjennomtrekk av ansatte i barnevernet er altfor høyt, og at de ansatte opplever mye stress. Da er mulighet for videreutdanning viktig for at de ansatte skal bli værende. Barnevernet har gjennom de siste årene vært gjennom store omstillinger og krav til kompetanseheving. Vi må ta vare på kunnskapen vi allerede har i tråd med kvalitetsløftet som ble gjennomført, i påvente av en helhetlig plan. Erfarne ansatte må ikke skyfles ut bare fordi de mangler formell kompetanse.