I Hol kommune, helt øverst i Buskerud fylke, rett ved foten av ikke mindre enn to nasjonalparker, jobber Monica Kirilova. Nå er hun hundre prosent frikjøpt fra jobben som pedagog på Geilo barne-og ungdomsskole, for å ta vervet som hovedtillitsvalgt og opplæringsansvarlig i Fagforbundet Hol.
Det var en karrierevei som til og med overraska henne sjøl.
– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle jobbe med barn. Jeg har jo vært sjølstendig næringsdrivende og jobba i kiosk og gatekjøkken i store deler av mitt liv. Men så solgte jeg kiosken, og da ble jeg spurt som jeg kunne ta et vikariat på barneskolen. Jeg er litt som Pippi, og tenkte at det har jeg aldri gjort før, så det går sikkert bra, ler Kirilova.
På Geilo hele livet
Hun er født på sjukestugu på Geilo, og har bodd i samme bygda store deler av livet, med noen få unntak, som for eksempel da hun tok videregående i Bergen. Likevel var det på ei badestrand i Bulgaria at hun skulle finne kjærligheten, med badevakta Victor. Sammen fikk de to barn, som begge er voksne og har flytta til andre deler av landet.
Sjøl var hun ikke opptatt av hverken fagbevegelsen eller politikk, helt til den dagen det ble nedbemanning på arbeidsplassen.
Får til mer sammen
– Da de skulle kutte i bemanninga på skolen hvor jeg jobba, var jeg ikke organisert. Jeg fremma min egen sak, og forhandla fram løsninger for meg sjøl. Det var da jeg skjønte hvor viktig det er å stå samla, og hvor mye mer vi kan få til sammen, forteller Kirilova.
Og omtrent like kjapt som hun hadde meldt seg inn i Fagforbundet, var hun brått blitt hovedtillitsvalgt. Du veit, tenke som Pippi og alt det der. Året er 2020 og på trappa står en pandemi som skal snu opp ned på verden. Men for Monica på Geilo var det nok en spennende mulighet.
– Den teknologiske åpenbaringa som fulgte med hjemmekontor var helt enestående for meg. Jeg har alltid vært opptatt av å tilegne meg kunnskap, og i dag bruker jeg den teknologien blant anna til å delta på webinarer, for eksempel med Fagforbundet, Arbeidstilsynet eller KLP.
Nærvær framfor fravær
Som tillitsvalgt er det spesielt én ting hjertet hennes banker ekstra hardt for: Arbeidsmiljø.
– Jeg synes vi må snu på det når vi snakker om sjukefravær. Det er bedre å ha fokus på nærvær, og å snakke om hva vi kan gjøre for å ha det bra på jobb. Man prøver jo gjerne å strekke seg lenger hvis man trives på arbeidsplassen, sier Kirilova, og fortsetter:
– Vi i tillitsvalgtapparatet må være gode samarbeidspartnere for at det skal jobbes med det psykososiale arbeidsmiljøet. Vi er alle en del av, og ansvarlige for arbeidsmiljøet vårt. Men man har jo mange arenaer hvor man kan snakke om trivsel og arbeidsmiljø. For eksempel medvirkningsmøter og personalmøter, pluss at leder må gjøre seg tilgjengelig hvis noen har lyst på en liten prat.
En hovedtillitsvalgt må kunne møte folk uansett hvilken situasjon de står i, forklarer Kirilova. Hun peker på stolen i andre enden av kontoret.
– Her har det sitti folk som er både lei seg og sinte, og kanskje til og med sinte på meg. Jeg har opplevd hele spekteret, sier hun.
Drømmer om fjellheimen
På Geilo kan været være tøft og vinteren lang. Det krever kanskje litt mer av de som bor her, men den mektige naturen byr også på endeløse muligheter.
– Jeg er veldig glad i å sykle, og har en fatbike som jeg bruker hele året. Nå som jeg ikke har knær til å stå på ski lenger, har sykkelen vært fin for å komme meg ut, smiler Kirilova.
Det er tydelig at tankene har tatt veien opp i fjellheimen.
– Det å dra opp på fjellet med sykkelen tidlig en morgen og se utover soloppgangen, det er helt magisk.