Endringene i § 4-3 i Arbeidsmiljøloven innebærer en presisering av hva det vil si å sørge for et godt og trygt psykososialt arbeidsmiljø. For et godt psykososialt arbeidsmiljø handler ikke bare om trivsel, om kake på jobb på fredager, lønningspils, sommerfest eller andre typiske trivselstiltak. Det handler blant annet om at det skal være et samsvar mellom de oppgavene du blir gitt, og den tiden du har til å utføre dem.
Den nye lovteksten
Arbeidsmiljøloven § 4–3
(1) Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.
(2) Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er i tillegg til forhold som nevnt i tredje til sjette ledd blant annet
a. uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
b. emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
c. arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
d. støtte og hjelp i arbeidet.
Hva betyr endringene?
Som det står i første ledd, så skal arbeidet (i sin helhet) organiseres, planlegges og gjennomføres på en slik måte at det psykososiale arbeidsmiljøet er ivaretatt for alle ansatte. Selv om Arbeidsmiljøloven også tidligere har hatt bestemmelser om ivaretakelse av ansattes psykiske helse, er disse presiseringene høyst velkomne.
Tidligere nevnte loven trakassering, vold og trusler som faktorer arbeidstakere skal beskyttes mot (Loven nevner selvsagt fortsatt disse, men for de fleste av oss er vold og trakassering heldigvis ikke en del av hverdagen.
Den nye lovteksten lister opp flere eksempler på mer hverdagslige arbeidsmiljøfaktorer som arbeidsgivere må jobbe med for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø, blant annet arbeidsmengde, tidspress og emosjonelle belastninger. Dette er faktorer som har vel så stor betydning for helsa til de fleste ansatte.
Psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager står for mye av sykefraværet i Norge. Forskning fra Stami viser hvordan en stor del av dette sykefraværet kan knyttes til negative psykososiale faktorer som lav jobbkontroll, høyt arbeidspress og høye emosjonelle krav. Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan da lett også slå ut i fysiske plager.
Høye, emosjonelle krav er noe vi frisører ofte kan oppleve. Vi må smile, være blide og imøtekommende uansett hvem som sitter i stolen, uansett hva man selv måtte ha av utfordringer på hjemmebane eller lignende. At dette er et av punktene som er listet opp, (andre ledd, punkt b) betyr at salongen må ha gjort en risikovurdering, og ha på plass rutiner for å gjøre belastningen minst mulig.
Andre ledd, punkt c. er en annen viktig presisering for ansatte i frisørsalonger, fordi det betyr at arbeidsgivere i bransjen må vurdere om tidsbruken som er satt til gjennomføring av behandlinger er forsvarlig, eller om den tiden som er avsatt er urealistisk kort, og dermed utsetter de ansatte for både fysiske og psykososiale belastninger. Er tiden som er avsatt for kort til behandlingen du skal gjennomføre, sånn at du stadig blir hengende bakpå, må droppe pausen, blir stående etter arbeidstiden din egentlig var over? Da må det gjøres endringer, dette skal ikke bare tåles. Å la sånt skure og gå, vil nå være et lovbrudd!
I tillegg skal det du vite klart hva som forventes av det på jobb, du skal ikke få motstridende beskjeder, som gjør at du blir usikker på hva du egentlig skal gjøre. Listen er ikke uttømmende på noe vis, men vi mener disse presiseringene vil gjøre det lettere å forstå hva slags krav som faktisk stilles til et godt psykososialt arbeidsmiljø.
Hvordan ta tak i dette?
Det er arbeidsgiver som har hovedansvar for at arbeidsmiljøet er trygt på alle måter, men de ansatte skal selvsagt medvirke. Vi anbefaler spesielt tillitsvalgte og verneombud til å snakke med arbeidsgiver og/eller nærmeste leder, vise til lovens krav og sammen diskutere hvordan det konkret skal følges opp i salongen.
Vi har alle noe å tjene på et optimalt arbeidsmiljø.