Dommen viser tydelig hvilket ansvar arbeidsgiver har for oppfølging og kommunikasjon.
Medlemmet jobbet som miljøarbeider i medleverturnus med sårbare brukere. Han fikk en rekke kritiske tilbakemeldinger i perioden 2022-2024.
Arbeidsgiver mente grunnlaget for oppsigelsen handla om omfattende historikk med brudd på arbeidsavtalen, gjentatte brudd på rutiner knytta til sykdomsrelatert fravær, fravær under arbeid og to hendelser hvor bruker og kollega ble etterlatt i en bil over tid.
Miljøarbeideren mente derimot at han hadde blitt konfrontert med de påståtte hendelsene lenge etter at de fant sted, og at dette har gjort det vanskelig for ham å tilbakevise. Det gjorde det også vanskelig for ham å innrette seg etter tilbakemeldingene.
Gamle hendelser
En sentral hendelse, omtalt som «Badekarhendelsen» i dommen, fant sted to og et halvt år før oppsigelsen da en bruker ble funnet alene i badekaret.
Samme dag erkjente miljøarbeideren at dette var en feil som ikke skulle ha skjedd. I etterkant var det ingen øvrig oppfølging fra arbeidsgiver om denne hendelsen.
Rettens flertall mente denne hendelsen ikke kunne vektlegges, selv om den var alvorlig, i og med at arbeidsgiver ikke reagerte med større alvor da hendelsen skjedde, og at lignende ikke skjedde igjen siden.
Svak kommunikasjon
Når det gjelder for sen ankomst på jobb, viste rettens flertall til at enkelthendelsene fant sted tilbake i tid, var lite konkretiserte og ikke gjentok seg etter skriftlig advarsel.
Heller ikke hendelsene der en bruker og kollega ble etterlatt i en bil over tid, kunne ifølge flertallet være oppsigelsesgrunn.
I sum mente flertallet at hendelsene enten ikke var alvorlige nok, ikke tilstrekkelig bevist, for gamle eller dårlig kommunisert. Arbeidsgiver hadde heller ikke gitt klare krav eller muligheter til forbedring. Dermed fant de oppsigelsen ugyldig.
Mindretallet mente summen av hendelsene viste at arbeidstaker var uegnet.
Arbeidsgiver ble dømt til å betale 30 000 kroner i oppreisning, i tillegg til saksomkostninger.