– Skal BPA fungere etter intensjonen, må det være klare rammer for ansvar, kompetanse og arbeidsgiverrolle. Dette må på plass for å sikre både forsvarlige tjenester og trygge arbeidsplasser, sier yrkesseksjonsleder og AU-medlem i Fagforbundet, Iren Mari Luther.
Fagforbundet organiserer ansatte i BPA-ordninger og har tariffavtaler som omfatter brukerstyrt personlig assistanse i kommunale, ideelle og kommersielle virksomheter.
Nestleder i yrkesseksjon helse og sosial Helge Sporsheim understreker konsekvensene når dette ikke er på plass:
– Når ansatte står alene uten systematisk opplæring og med uforutsigbare vilkår, får vi høy gjennomtrekk og dårligere kontinuitet. Det er uheldig både for ansatte og vedtakseier.
Mange trives, men rammene er for uklare
Tilbakemeldinger fra medlemmer og tillitsvalgte viser at mange opplever BPA-arbeidet som meningsfullt. Samtidig peker Fagforbundet på et tydelig mønster av uklarheter knyttet til arbeidsgiverrolle, ansvar og opplæring. Helge Sporsheim, nestleder i yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, sier dette ofte merkes direkte i arbeidshverdagen:
– For mange assistenter blir arbeidshverdagen preget av å stå alene, uten et fagmiljø rundt seg og uten systematisk opplæring. Det skaper utrygghet, og det er krevende å stå i over tid, sier Sporsheim.
Undersøkelser blant Fagforbundets medlemmer viser at mange BPA-assistenter arbeider isolert, og at over halvparten oppgir at de mangler formell opplæring i rollen.
Krevende behov og uklare grenser
Fagforbundet peker også på at kommunene i dag har ansvar for innbyggere med langt mer komplekse behov enn tidligere. Oppgaver som før ble ivaretatt i spesialisthelsetjenesten, utføres nå i hjemmet.
– Når grensene mellom BPA og helsehjelp blir uklare, får vi løsninger som er krevende både faglig og organisatorisk. Det må være tydelig hva som hører hjemme i BPA, og hva som skal ivaretas gjennom helsetjenestene, sier Luther.
Forbundet mener BPA ikke kan brukes som en alternativ organisering av avansert helsehjelp uten at kompetanse, ansvar og rammer følger med.
Ledelse og arbeidsgiveransvar må styrkes
Arbeidslederrollen i BPA-ordninger er krevende og forutsetter kompetanse i arbeidsrett, HMS og personaloppfølging. Fagforbundet mener opplæring og støtte i rollen varierer for mye.
– Kommunen har et overordnet ansvar for at tjenestene er forsvarlige, også når BPA leveres av private aktører. Det ansvaret kan ikke settes bort, sier Sporsheim.
I mange kommuner har vedtakseiere mulighet til å selv velge hvilken BPA-leverandør de ønsker. Dette er gjennom fritt brukervalg. For arbeidstakerne kan dette få store konsekvenser for lønns- og pensjonsvilkår. For enkelte kan konsekvensen bli i millionklassen. Dette er problematisk, ifølge Sporsheim:
– Når ansatte risikerer å tape viktige rettigheter ved leverandørbytte, skaper det utrygghet og høy gjennomtrekk. Det svekker kontinuiteten i tjenestene, og det er uheldig både for ansatte og vedtakseiere, sier Sporsheim.
Sporsheim viser til at dersom ny leverandør har dårligere eller ingen tariffavtale, risikerer arbeidstakerne å miste avtalefestet pensjon (AFP), uførepensjon som tilleggsforsikring fra arbeidsgiver og ende opp med lovens minstekrav i pensjonssparing.
Fagforbundet peker særlig på behov for:
- Tydelig arbeidsgiveransvar
Kommunen må ha og følge opp sitt overordnede ansvar, også når BPA leveres av private aktører.
- Klare nasjonale rammer for BPA
Mindre ulik praksis mellom kommuner og tydeligere grenser for hva som ligger innenfor BPA-ordningen.
- Systematisk opplæring
Et nasjonalt opplæringsprogram for assistenter, arbeidsledere og medarbeidsledere.
- Trygge og forutsigbare arbeidsvilkår
Tariffavtaler, pensjonsrettigheter og vern mot tap ved leverandørbytte må sikres.
- Styrket ledelse og HMS
Arbeidslederrollen må understøttes med opplæring, veiledning og tydelige forventninger.
- Helhetlig kommunalt ansvar for tjenestene
Tjenestene må organiseres slik at ansvar, faglighet og oppfølging henger sammen, og at helsehjelp ytes gjennom riktige tjenesteløp med nødvendig kompetanse.
– Kommunal egenregi gir best forutsetninger
Luther understreker at BPA ikke kan utvikles løsrevet fra resten av de kommunale helse- og omsorgstjenestene:
– Kommunene har et helhetlig ansvar for tjenestene. Kommunal egenregi gir best forutsetninger for samordning, faglighet og tydelig ansvar, både overfor vedtakseiere og ansatte, sier hun.
Hun er samtidig tydelig på at debatten om BPA tidvis har vært preget av forenklede motsetninger:
– Det er uheldig når kommunale tjenester framstilles som mindre fleksible eller av lavere kvalitet. Slike beskrivelser bidrar ikke til bedre tjenester, men undergraver tilliten til fellesskapsløsningene som de fleste er avhengige av, sier Luther.
Fagforbundet mener likestilling og selvbestemmelse må gå hånd i hånd med klare rammer, kompetanse og arbeidsgiveransvar:
– Gode tjenester bygges ikke på uavklart ansvar og midlertidige løsninger. Skal BPA fungere etter intensjonen, må ordningen inngå i en helhetlig kommunal tjenestemodell, med tydelige strukturer og reelt ansvar, sier Luther.
Fagforbundet vil følge arbeidet i BPA-utvalget tett og forventer at arbeidstakerperspektivet og kommunenes ansvar får tydelig gjennomslag i det videre arbeidet.