I mange år har kommunene måttet søke om lokale unntak fra arbeidsmiljøloven for å bruke langvakter. Det siste året ble det godkjent over tusen slike avtaler. Den nye avtalen samler prosessen og gir felles standarder på tvers av kommunene.
Som Siv Karin Kjøllmoen forklarer:
– Vi har innsett at det ble for mye arbeid å godkjenne hundrevis av nesten identiske avtaler. Nå gjør vi det én gang i stedet for mange.
Her kan du lese mer om avtalen.
Frivillighet må ligge til grunn
Langvakter kan fungere godt for noen, men være for belastende for andre. Derfor har Fagforbundet stått hardt på at ordningen skal være frivillig, og at ansatte som prøver men ikke tåler det, skal få mulighet til å gå tilbake til en vanlig turnus.
– Du kan ikke presses inn i sånne ordninger. Du må kjenne på kroppen din selv om du tåler det, sier Kjøllmoen.
Forsvarlighet og bemanning
For å sikre ivaretakelse av både ansatte og brukere stiller avtalen krav til reell hviletid og kompenserende hvile, gode pauser og pauserom, tilstrekkelig bemanning og vurdering av arbeidsbelastning og brukergrupper.
– Har du for lite bemanning, er langvakter ikke noe særlig bra. Da springer du for mye og blir for sliten, sier Kjøllmoen.
Et inkluderende arbeid – og gode ledere er nøkkelen
Langvakter passer på noen arbeidsplasser, men ikke på alle. Og selv der ordningen kan fungere, er det avgjørende at ansatte faktisk får tatt et fritt og informert valg.
Her er Kjøllmoen tydelig på hva som kreves av arbeidsgiver:
– Det er viktig med lange og gode prosesser hvor alle blir involvert. En avdelingsleder bør snakke med hver enkelt ansatt, ikke bare ta det opp i et personalmøte. Da blir det lettere for folk å si ifra om det ikke passer for dem.
Denne artikkelen er basert på en episode om langvakter fra Hele laget. Hele episoden kan du høre her, eller i spilleren i toppen av artikkelen. Du finner flere episoder her.