Til hovedinnhold
Bli medlem

Meny

– På helsestasjoner møter ansatte familier som kan ha utfordringer med psykiske helse, og særlig fødselsdepresjon hos mor. Å ivareta familiene i barnets første år, er avgjørende for å forebygge psykisk uhelse hos barnet senere. I eldreomsorgen må vi heve kompetansen blant ansatte, slik at de kan se selvmordsrisiko, sa Helge Sporsheim, nestleder i Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, i et innspill om selvmordsforebygging.

Helge Sporsheim, nestleder i yrkesseksjon helse og sosial
Helge Sporsheim, nestleder i yrkesseksjon helse og sosial (Foto: Fagforbundet)

Regjeringen har startet arbeidet med en ny og spisset handlingsplan for forebygging av selvmord. Det er helse- og omsorgsdepartementet som leder arbeidet, med innspill fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gi innspill til ny handlingsplan. 

Ny handlingsplan mot selvmord

Som departementet beskriver bakgrunnen for handlingsplanen, er selvmord et alvorlig samfunnsproblem og effektiv forebygging forutsetter en bred innsats som involverer mange sektorer. Helseforetak og kommuner, nasjonale og regionale kompetansemiljø og fag- og interesseorganisasjoner, besitter verdifull kunnskap og erfaringer som er viktig inn i arbeidet med en ny plan, skriver departementet. Den nye handlingsplanen skal bygge videre på handlingsplanen Ingen å miste 2021-2025.

Nestleder i Yrkesseksjonen helse og sosial, Helge Sporsheim, delte Fagforbundets perspektiver til handlingsplanen på innspillsmøte hos Helsedirektoratet i midten av desember 2025.

Årsakene til selvmord er ulike og sammensatte

Helge Sporsheim, nestleder av Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet trakk fram at det er lagt opp til at de eldre skal bo hjemme lenger og få hjelp i hjemmet. Utfordringen er at det potensielt kan bli en økning i ensomhet og psykisk uhelse. 

– Mange synes dette med psykisk helse og kanskje særlig selvmordsrisiko er vanskelig å tilnærme seg, og ta opp med den enkelte. Mange er redde for å gjøre feil, eller at det er for privat. Vi må derfor satse på kompetanseheving slik at vi trygger de ansatte i å gjøre gode observasjoner, og hvordan de kan ta det opp med den det gjelder slik at de kan få videre og riktig hjelp. Når man har en mistanke, så må man også vite hva man skal gjøre, vektla Sporsheim. 

– Det er viktig med rutiner for videre håndtering. Det er også viktig at tjenestene lokalt kjenner godt til hverandre, og vet hvilke tilbud som finnes i egen kommune, avsluttet Sporsheim, og nevnte gode og tilgjengelige lavterskeltilbud, styrket psykisk helsevern, og bedret samhandling mellom tjenestene. 

Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?