Fagforbundet støtter forslaget om avislevering minst tre dager i uken, spesielt fordi lokalavisene spiller en viktig rolle for ytringsfrihet og informasjonstilgang.
Postbudnettverket er den eneste landsdekkende fysisk kanalen hjem til folk i stor skala. Dette gir muligheter til å løse sentrale beredskapsoppgaver. I tillegg kan stat og kommuner, på en samfunnsøkonomisk lønnsom måte, avlastes for demografiutfordringene og sikres en effektiv kanal til de med lav digital kompetanse.
Ved å inkludere dørterskeltjenesten som del av Postens neste omstilling, kan kostnadene reduseres, samtidig som man skaper samfunnsnytte på noen av de største utfordringene landet står overfor.
Uten dørterskeltjenesten som avbøtende tiltak, vil lovforslaget medføre den største nedbyggingen av postbudnettverket i historien. Det vil være svært ødeleggende i en tid der hele samfunnet arbeider med å finne framtidige løsninger både på beredskapsutfordringer og på hvordan vi skal håndtere en kraftig vekst i den eldre delen av befolkningen.
Fagforbundet foreslår en nasjonal innføring av dørterskeltjenesten, med evaluering etter tre år. Dette gir myndighetene tid til å vurdere nytteeffekten og verdien av en fysisk distribusjonskanal hjem til folk, i en storskala krise eller i verste fall krig. Dersom dørterskeltjenesten inkluderes som en del av omstillingen, vil det fortsatt være betydelige økonomiske reformeffekter for staten, samtidig som det sendes et tydelig signal om hvordan man effektivt og på tvers av sektorer kan løse framtidens utfordringer. Alternativet er et nettverk så redusert at mulighetene til å løse sentrale beredskapsoppgaver og avlaste kommunene går tapt.
Hele beredskapsfeltet i Norge er nå i støpeskjeen, og formen det får er usikker, men sannsynligvis blir en fysisk kanal hjem til folk svært viktig. En rekke sentrale beredskapsaktører peker på dette som en klar styrking av dagens planverk. Det vil være en stor og ikke-reverserbar feil å fjerne denne beredskapskapasiteten før beredskapsroller og -funksjoner er endelig utredet og etablert. Dørterskeltjenesten vil være samfunnsøkonomisk lønnsom i fredstid og bidrar samtidig til at postbudnettverket fortsatt har nødvendig beredskapsmessig størrelse og fleksibilitet, i en krise- eller krigssituasjon.
Kritikk av manglende etablering av dørterskeltjenesten
Fagforbundet er svært skuffet over at regjeringen ikke inkluderer dørterskeltjenesten i omleggingen av Posten. Tjenesten er utviklet og testet i samarbeid mellom Posten, KS og ni kommuner, med svært gode resultater. Tjenesten innebærer at postbudet ukentlig kan levere post og viktig informasjon fra kommunen og sentrale myndigheter direkte, på døren, til eldre og andre med lav digital kompetanse.
Dørterskeltjenesten kan:
- styrke samfunnssikkerheten ved å opprettholde et landsdekkende fysisk nettverk for formidling av informasjon, varer og andre tjenester i krisesituasjoner,
- engasjere eldre til deltakelse i aktiviteter i lokalsamfunnet og i frivilligheten – noe som bidrar til trygghet og bedre livskvalitet for målgruppen,
- bidra til inkludering og likebehandling av de over 600 000 innbyggerne som har lav digital kompetanse,
- avlaste kommunene gjennom ukentlig kontakt med sårbare grupper, og dermed bidra til at flere kan bo hjemme lenger,
- bevare de postansattes unike kompetanse og gi dem nye, verdiskapende og samfunnsnyttige oppgaver uten økte kostnader.
Ved å utelukke dørterskeltjenesten, initierer samferdselsdepartementet en irreversibel nedbygging av postnettverket og tap av beredskapskapasitet. En slik svekkelse av kritisk infrastruktur kan Fagforbundet ikke støtte.
Samfunnsøkonomisk og velferdspolitisk perspektiv
Dørterskeltjenesten er et prakteksempel på effektiv ressursbruk på tvers av sektorer. Den gir trygghet, sosial kontakt og tilgang til informasjon – og kan bidra til å redusere ensomhet og forebygge svindel. I tillegg kan den gi økonomiske besparelser ved en reduksjon av kommunenes behov for hjemmebesøk og oppfølging.
I sine beskrivelser av fremtidsutsiktene snakker finansdepartementet om hvordan de offentlige inntektene vil reduseres, blant annet som følge av lavere oljeinntekter og mindre skatteinngang, samtidig vil demografiutfordringene drive kostnadene i motsatt retning. Det samme vil enigheten i NATOs toppmøte om nasjonale beredskapstiltak gjøre.
Omstilling av Posten, med etablering av dørterskeltjenesten, slår positivt ut på alle disse tre parameterne: Statens betaling for ulønnsomme posttjenester reduseres, og presset på kommuneøkonomien som følge av demografiutfordringer dempes. Oslo Economics har beregnet at dørterskeltjenesten allerede første hele driftsår i normaltid vil redusere offentlige kostnader mer enn tjenesten koster. Det langsiktige potensialet er vesentlig høyere. I en krisesituasjon vil tjenesten kunne omstilles til en ren beredskapstjeneste, uten vesentlig ekstrakostnader.
Vi minner i denne sammenheng om at to uker inn i koronapandemien hadde Posten, med dagens bemanning og struktur, i samarbeid med Coop, organisert et matdistribusjonsnett med kapasitet til å dekke 92 % av Norges befolkning. Det er denne kunnskapen, kompetansen og kapasiteten som lovforslaget vil avvikle. Dermed blir det ekstra viktig å etablere dørterskeltjenesten.
Fagforbundet ønsker en landsdekkende tjeneste med likt innhold for alle i definert(e) målgruppe(r), uansett hvor de bor. En løsning der 357 kommuner, hver for seg, skal definere tjenestens innhold og omfang, anbudsutsette eller sette opp egen organisasjon til å utføre, evaluere og korrigere tjenesten, vil føre til unødvendig byråkrati. Dette er ikke et svar på målsettingen om best mulig bruk av samfunnet ressurser – verken i fred, krise eller krig.
Beredskaps- og distriktsdimensjon
I en tid med økende sikkerhetspolitiske og samfunnsmessige sårbarheter, fra hybride trusler og desinformasjon til bortfall av kritisk infrastruktur, representerer Posten et unikt nasjonalt beredskapsinstrument. Posten har et landsdekkende fysisk distribusjonsnett, høy tillit i befolkningen, lokalkunnskap, robust logistikkompetanse og statlig eierskap. I en krise kan Posten derfor sikre informasjonsformidling, kritiske leveranser og opprettholdelse av samfunnets basale funksjoner, når digitale og kommersielle systemer svikter.
Posten bør ikke bare betraktes som et post- og logistikkselskap, slik samferdselsdepartementet i stor grad gjør, men som sivil beredskapsinfrastruktur på linje med kraft, ekom og transport. Opprettholdelsen av et aktivt distribusjonsnett i fredstid blir dermed ikke bare et spørsmål om service, men også om nasjonal motstandskraft i krise eller krig.
Erfaringene fra Ukraina, og Ukrposthas rolle der, understreker nettopp dette: Når alt annet svikter, blir fysisk infrastruktur og menneskelig tilstedeværelse avgjørende for statens evne til å kommunisere, koordinere og skape tillit og samhold i hele samfunnet.
Norge bør derfor beholde en landsdekkende, tillitsbasert og handlekraftig kanal mellom stat og innbyggere, både i fred, krise og krig, slik samferdselsdepartementet skriver i høringsforslaget, men ikke tar tilstrekkelig hensyn til i sine anbefalinger.
For at Posten skal være en reell beredskapsaktør, må nettverket ha en viss størrelse og fleksibilitet, både i infrastruktur, kompetanse og lokalkunnskap. Derfor er etableringen av dørterskeltjenesten avgjørende.
Hovedregelen for sivilberedskap bør antagelig være at den finansieres gjennom samfunnsøkonomisk lønnsomme oppgaver i fredstid. Oslo Economics har vurdert dørterskeltjenesten som nettopp dette. Den avlaster spesielt demografiutfordringene. Tjenesten gir Posten ressurser (årsverk, lokasjoner, transportmidler) og fleksibilitet til å fungere som nasjonal beredskapskapasitet, uten økte kostnader gitt at tjenesten etableres som del av Postens kommende omstilling
Å avvikle en infrastruktur som postbudnettverket er enkelt, men å bygge det opp igjen er nærmest umulig. Fagforbundet mener at rammene for Postens neste omstilling må vurderes kritisk slik at vi ikke mister muligheten for å beholde en fysisk kanal som kan nå alle. Avvikles storparten av postbudnettverket nå, uten etablering av dørterskeltjenesten, blir beslutningen irreversibel, og en tapt mulighet for stat, kommuner og innbyggere.
Russlands krigføring har vist at en nasjons motstandskraft handler om mer enn våpen. Statsminister Petteri Orpo har kalt Finland en «supermakt i beredskap». Nå vil landet skjerpe beredskapen ytterligere.
Sentrale aktører i utviklingen av Norges forsvar og beredskap uttrykker at oppbyggingen av vår totalberedskap bare er i startfasen, og behovet for løsninger haster. Da fremstår det som lite gjennomtenkt å avvise det kanskje mest konkrete initiativet som er løftet de siste årene - en fysisk kanal hjem til folk, som vi ser virker i Ukraina.
Fagforbundets anbefalinger
- Dørterskeltjenesten etableres som en landsdekkende, statlig finansiert ordning parallelt med omleggingen til én ukentlig brevpostlevering.
- Bevaring og videreutvikling av postnettverket som en del av samfunnets beredskapsstruktur.
- Bruk av postansattes kompetanse til nye samfunnsnyttige oppgaver, i tråd med prinsippet om effektiv ressursbruk.
- Lovfesting av retten til hjemlevering av post, med særlig hensyn til sårbare grupper.
- Evaluering av pilotprosjektet med dørterskeltjenesten som grunnlag for nasjonal implementering.
Avslutning
Postbudene utgjør et fysisk beredskapsnett i hele landet. I en tid med økende digital sårbarhet og geopolitisk uro, er det avgjørende å bevare og styrke denne infrastrukturen. Dørterskeltjenesten kan dessuten bidra til å opprettholde arbeidsplasser i distriktene, og gjøre det mer attraktivt å bo utenfor de største byene. Dette er i tråd med regjeringens mål om levende lokalsamfunn og desentralisert velferd.