Til hovedinnhold
Bli medlem

Meny

Mangel på fagfolk, økende press på kvalitet og svekkede arbeidsvilkår preger helsesektoren i hele Europa. Løsningen er ikke kutt, men investering i kompetanse, hele stillinger og trygge arbeidsvilkår, ifølge Europas helsefagarbeidere.

Møte i EPN, hvor forbund som organiserer helsefagarbeidere i hele Europa møttes.
Møte i EPN, hvor forbund som organiserer helsefagarbeidere i hele Europa møttes. (Foto: Jaana Reponen, Kommunal)

- Sengebelegget i akuttmottaket har gjentatte ganger gått langt over det som anses som trygt, tidvis over 150 prosent, fortalte forbundsleder Sandra Franks i Sjúkraliðafélag Íslands. Hun peker på flere utfordringer, blant annet en gjennomsnittsalder på 50 år blant yrkesutøverne.

Regjeringen svekker arbeidstakerne

- Det er blitt enklere å si opp ansatte. Mens det tidligere måtte være en tungtveiende og saklig grunn for oppsigelse, holder det nå med saklig grunn, sier Harri Järvelin, som er nestleder i det finske forbundet Super.

Siden valget i 2023, har den finske regjeringen aktivt arbeidet for å motarbeide arbeidstakernes rettigheter. Super beskriver at regjeringen gjør som de selv ønsker, og ignorerer råd fra eksperter og fagbevegelse.

Finland har gjennom flere år hatt en bemanningsnorm innenfor sosialtjenestene. Den har regjeringen endret, slik at det blir færre folk på jobb. Super frykter konsekvensene:

- Vi frykter at dette vil svekke både pasientsikkerheten og ansattes trivsel ytterligere, forteller Harri Järvelin.

Vold og trusler økende problem

- Det siste alvorlige tilfellet vi hadde i Sverige var en pasient som drepte en ambulansearbeider, forteller Barbro Andersson i svenske Kommunal.

Hun peker på at vold og trusler er en økende utfordring som vekker stor bekymring, spesielt innenfor tjenester til mennesker med funksjonsvariasjoner:

- Vi ser tilfeller hvor unge arbeidstakere er alene på jobb, sier hun og legger til at det er behov for ytterligere fokus på sikkerhet for å sikre trygghet og sikkerhet på jobb, blant annet gjennom økt bemanning og risikoreduserende tiltak.

Kommunal er sterkt kritiske til den borgerlige regjeringen i Sverige, men ser noe positivt:

- Det er besluttet at man skal ha språkkrav for ansatte innenfor helse- og omsorgstjenestene. Arbeidsgiverne skal sørge for at ansatte kan snakke, lese og skrive på svensk, sier Andersson.

Behov for flere fagfolk

Helge Sporsheim og Sigrun Bøe Perez deltok fra Norge. Sporsheim sa at andre landenes utfordringer var kjent kost:

- Våre medlemmer står i mye av det samme som dere andre står i. Det er behov for å sikre mer bemanning og flere fagfolk inn i tjenestene, sier han og løfter samtidig at medlemmene må gjøre langt mer enn det faget rommer, og at dette tar tid fra kjerneoppgavene.

Alle landene i EPN har utfordringer med å sikre nok fagfolk, også Danmark, som står i reformpress og fallende antall yrkesaktive:

– Det kommer til å mangle omkring 40 000 utdannede medarbeidere i 2030, sier Lene Lindberg fra danske FOA og legger til:
– Vi har fått for mange ufaglærte ansatte, og fleksible utdanningsløp kan ende med dårligere kvalitet og større belastning for de utdannede.

Også språk er en utfordring:
– Vi mener våre utenlandske kolleger må kunne snakke forståelig dansk, understreker Lindberg, som er leder for FOA Nordsjælland i Danmark.

Lønn under utdanning kan nå flere

På Færøyene prøver fagbevegelsen å snu trenden med nye tiltak, ifølge Bingerð Fosságil, som er leder i Heilsurøktarafelagið.

– Vi har problemer med å tiltrekke nok unge mennesker til utdanningen, sier representanten fra Heilsurøktarafelagið og peker på at unge ofte velger et utdanningssted med større miljø, og ikke reise til en annen øy, da ikke alle øyer har tilbud om utdanning.


De jobber tett med myndighetene for å gjøre utdanningen mer attraktiv:
– Fra august i år ble utdanningen utvidet til tre år og én måned, og vi planlegger en prøveperiode med nettbasert undervisning. I tillegg har man også fått på plass lønn under utdanning, forteller Bingerð.

Utbrenthet driver folk bort

Også Luxembourg melder om alvorlige konsekvenser av presset:
– 7180 Practical Nurses hadde lisens til å praktisere, men bare 70 prosent var yrkesaktive, forteller Adele Fiorucci fra Association Luxembourgeois d'aide-soignant og advarer mot konsekvensene av høy avgang:
– 54,4 prosent forlater yrket av andre grunner enn pensjon. Dette kan tolkes som utbrenthet.

Til tross for ulike rammer tegner landene et samlet bilde: mangel på fagfolk, press på kvalitet og svekkede rettigheter. EPN peker på at trygghet og kvalitet bare kan sikres ved å investere i fagfolkene. Det innebærer mer tid, ressurser og respekt. Som Sporsheim avsluttet:

- Vi må sørge for at de kan bruke kompetansen sin der den trengs mest.

 

Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?