Menneskerettighetene er i overlevelsesmodus
Pichamon Yeophantong, leder for FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter, uttrykte bekymring for tilbakeskritt i arbeidet med menneskerettigheter.
– Vi ser en økende grad av politisering og bevisst forvrengning av menneskerettighetsspråket – også fra stater og aktører som vi har tidligere har regnet som våre allierte. Menneskerettigheter blir oftere fremstilt som politiske «verdier» fremfor universelle normer. Dette undergraver hele fundamentet for beskyttelsen av individets rettigheter.
Hun påpekte at aktsomhetsvurderingene som næringslivet skal foreta, stadig oftere reduseres til spørsmål om forretningsmodell og marginer. Når selskaper eller finansinstitusjoner stiller spørsmål ved om det lønner seg å forebygge tvangsarbeid eller avdekke grove menneskerettighetsbrudd, viser det en farlig eksternalisering og kommersialisering av ansvar. Kombinasjonen av politisering, svekket normforståelse og økonomisering av rettighetsarbeidet skaper en urovekkende og krevende situasjon for hele menneskerettighetsfeltet.
– Menneskerettigheter skal ikke politiseres. De handler om individets rettigheter, ikke statens. Det skal være en norm, ikke en verdi. Vi burde ikke fortsatt måtte argumentere for at det er fornuftig for næringslivet å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Når vi ser språk som ‘hvordan passer dette inn i vår forretningsmodell, er det svært bekymringsfullt.
Oljefondet og etiske dilemmaer
Ekspertene kommenterte også den norske debatten om Oljefondet fra august, som endte med at stortingsflertallet vedtok å sette eksklusjoner og observasjoner av selskaper som bryter de etiske retningslinjene på pause.
Sam Jones, leder og grunnlegger av Heartland Initiative pekte på Caterpillar-eksklusjonen som utløste debatten i Norge etter amerikansk kritikk. Caterpillar har vært gjenstand for investorers selskapsdialog i over 20 år, og Jones advarte mot for snever risikovurdering.
– Eksklusjonen ble knyttet til de okkuperte palestinske områdene og krigshandlingene i Gaza, men Caterpillar er eksponert for alvorlig menneskerettighetsrisiko i en rekke land, blant annet i Myanmar hvor selskapet bryter sin egen nulltoleranse mot tvangsarbeid. Selskapet er også knyttet til menneskerettighetsbrudd i Den demokratiske republikken Kongo og i Russland/Ukraina. Den manglende konsistens og snevre risikovurderingen har bidratt til dagens kontrovers om Oljefondet.
Menneskerettighetsarbeidet krever kontinuerlig aktsomhet
Max Hammer fra BankTrack understreket behovet for universell anvendelse av FNs veiledende prinsipper.
– Vi må ikke la det beste bli det godes verste fiende. Hvis vi er bekymret for at store multinasjonale selskaper som Google eller Amazon, så bør ikke svaret være å sette etisk ekskludering på pause, men å gjøre kontinuering risikovurderinger for hvert enkelt selskap og handle i tråd med FNs veiledende prinsipper. Det kan se forskjellig ut fra selskap til selskap, men svaret er ikke å si: «Vi er bekymret for én relasjon, så vi dropper hele ordningen.»
Kamil Zabielski, leder for bærekraftige investeringer i Storebrand Asset Management, og tidligere ansatt i Etikkrådet, fremhevet at rådet jobber med mange ulike temaer, ikke bare konflikt og menneskerettigheter – men også for eksempel miljøskader, biologisk mangfold og korrupsjon.
– Jeg er skuffet over at hele ordningen er satt på pause - det finnes mange andre presserende saker Etikkrådet kunne jobbet med. Når fjerner «tennene» fra systemet, mister man et viktig virkemiddel. Muligheten for ekskludering er nettopp det som får mange aktører til å komme til bordet. At dette faller bort, er uheldig.
Han la til at debatten om de etiske retningslinjene til Oljefondet også skal gjelde for selskaper hvor kun en minimal andel av inntektene er problematisk, er en uaktuell problemstilling for Storebrand.
– Vår policy er enkel: Når et selskap bryter internasjonal menneskerettigheter eller humanitærrett - og det ikke finnes mulighet til å påvirke dem gjennom dialog, investorkoalisjoner eller eskalering – og brudd er alvorlig, da er prosentandelen av inntektene irrelevant. I samtaler med selskapene stiller jeg dette spørsmålet: Hvis dette virkelig betyr så lite for dere – hvorfor ta risikoen for omdømmeskader og sanksjoner? Hvorfor ikke bare trekke dere ut ?
Finanssektoren må være sitt ansvar bevisst
Cathrine Ertsås fra Fagforbundets arbeidsutvalg, overvar lanseringen og debatten.
– Fagforbundet er tilfreds med at rapporten har fått god mottakelse – både fra FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter og fra sentrale finansaktører som Storebrand. Det viser at arbeidet vårt treffer et viktig behov. Norske og europeiske finansinstitusjoner må være sitt ansvar bevisst og sørge for at investeringer ikke bidrar til okkupasjon, krigsforbrytelser eller grove menneskerettighetsbrudd. Vi oppfordrer alle aktører til å bruke rapporten som et verktøy for å styrke aktsomhetsarbeidet.
Les hele rapporten HER