– For ei reise det har vært!
Marte Sofie Thorbjørnsen sitter i spisestua hjemme i Hurum, og ser ut som hun nesten ikke kan begripe hvor mye som har skjedd sida hun ble valgt inn i sentralt ungdomsutvalg på Fagforbundets landsmøtet i 2022.
– Det har vært en bratt, bratt læringskurve, konstatere hun.
Idyll i Hurum
La oss ta to skritt bakover. Vi har jo kommet til Hurum for å se hvem Marte Sofie egentlig er, når hun ikke er ute og plager stortingspolitikerne med tannhelsekrav, eller deler ut nudler på gata i Arendal.
Her, i en hvit sveitservilla med bittelitt utsikt utover Oslofjorden, forteller hun om en oppvekst det er lett å drømme seg bort i.
– Jeg har vært kjempeheldig som har vokst opp med å hjelpe til hjemme. Skru motorsykkel, pigge fjell, male hus, bygge stillas, og å få det perspektivet at man kan gjøre veldig mye selv. Det er jeg kjempetakknemlig for, det har gitt meg noen fantastiske verdier som voksen.
– Og så er det ganske unikt å liksom vokse opp med rådyr i hagen og den stillheten vi har her ute. Du kan dra ut på fjorden, stoppe motoren, og bare slappe av der mens båten driver mot land, forteller Thorbjørnsen.
Slag i slag
Men Hurum er ikke akkurat verdens navle, og heller ikke velsigna med et godt kollektivtilbud. Her går det én buss annahver torsdag, som Thorbjørnsen sjøl sier.
– Og det var jo litt upraktisk da jeg begynte å jobbe turnus på Drammen sjukehus. Så i 2019, litt uti lærlingtida mi som helsefagarbeider, flytta jeg til Drammen, og der bor jeg fortsatt.
Det var som lærling i Drammen hun først fikk øya opp for fagbevegelsen.
– Vi fikk besøk av Fagforbundet da vi hadde lærlingdag, og da ble jeg nysgjerrig på hva det var for noe. Jeg hadde ikke noe forhold til Fagforbundet eller fagbevegelsen før det, men vips så var jeg medlem og ungdomstillitsvalgt i Vestre Viken, ler 24-åringen.
Derfra gikk det slag i slag. Inn i ungdomsutvalget i Viken i 2021, 2. vara i sentralt ungdomsutvalg på forrige landsmøte, frikjøpt som ungdomstillitsvalgt i Buskerud i januar 2024, og så inn som nestleder av sentralt ungdomsutvalg i sommer.
– Jeg husker at jeg satt og tenkte på hva jeg skulle ha på meg på neste styremøte, og lurte på om jeg kunne gå sånn og sånn kledd. Jeg hadde stor respekt for tillitsvalgtarbeidet. Det skal man jo ha også, men det var liksom et kjempehøyt nivå for meg den gangen.
– Det er mye på kort tid. Ingen tvil. Nå begynner jeg å mimre tilbake, ler hun.
– En helt vanvittig reise.
Mista søstera
At hun valgte å jobbe innafor helse, er på ingen måte tilfeldig. De gode barneåra i Hurum ble nemlig satt på prøve da familien på fem mista en av døtrene til kreft i 2008.
– Hun fikk diagnosen og døde fire måneder etterpå. Det gikk jo veldig fort, men vi har vært mye på Riksen, Radiumhospitalet og Drammen sjukehus. De var veldig flinke til å legge til rette for at jeg og den andre søstera mi kunne komme på besøk, og at det skulle være en fin, trygg arena for oss, minnes Thorbjørnsen, og fortsetter:
– Det har nok alltid hengt med meg at faderullan, jeg vil også være del av et helsevesen som ser pårørende. Vi ser jo alltid pasienten, men jeg tror vi kan ha en tendens til å glemme de pårørende litt.
Skummelt å satse
Marte Sofie Thorbjørnsen nærmer seg midten av 20-åra, og har akkurat forplikta seg til et fire år langt verv. Hvordan føles det?
– Man velger jo bort veldig mye fritid og mye av privatlivet sitt. Men jeg føler jeg at jeg har mye å gi og veldig mye motivasjon til å gjøre en jobb. Samtidig så er det jo skummelt, for i 20-åra så er man ofte i gang med etableringsfasen, det er naturlig å tenke på framtida, og hvem jeg er og hva jeg vil, sier 24-åringen.
Klart det er skummelt å hoppe ut av et ordinært arbeidsliv, og inn i et frikjøp uten arbeidstid og uten en arbeidsgiver i samma forstand.
– Jeg husker det var kjemperart å ikke ha på seg uniform på jobben.
Og så får man kanskje en liten panikkfølelse sånn, hva er det man har takka ja til? Men jeg lener meg på at jeg alltids kan gå tilbake til helsevesenet. Alt i alt er det jo sykt verdt det, for den muligheten jeg har fått her er så sjelden, og jeg synes det var en ære å ta imot den tilliten jeg fikk av landsmøtet.
Opptatt av utenforskap
På landsmøtet i 2022 var Thorbjørnsen en fersk og nervøs ungdomsdelegat. Tre år seinere var det hun sjøl som gikk i front.
– Det var helt fantastisk å få lov til å følge de fem unge delegatene, veilede dem gjennom et landsmøte og prøve å forklare alt som skjer der. Jeg har jo sitti der sjøl og ikke visst helt hva jeg gikk til, og nå var det veldig gøy å kunne gi det til noen andre. Da de sto på talerstolen, kom det ei tåre eller to. Man blir litt stolt av gjengen sin, altså. Det gjør man.
Lista over Marte Sofies egne hjertesaker er lang. Veldig lang. Men øverst troner kampen for de som havner utafor.
– Vi har 100 000 unge mennesker i Norge som står utafor arbeid og utdanning. Den saken har tatt mye plass i hjertet mitt, og det er en ting jeg kjenner at jeg virkelig vil kjempe for. Og så blir det jo gøy på landskonferansen for ungdom, for der får vi virkelig reindyrka hva vi skal jobbe med og satse på i åra framover, lover Thorbjørnsen.