Diverse undersaker…
Streiker og vinner fram
Fagforbundet står på for å sikre hele laget av medlemmer gode lønns- og arbeidsvilkår. Det er noe alle vet. Ikke noe nytt under solen der. Forbundet vårt er en ansvarlig tariffpart som samarbeider godt med andre arbeidstakerorganisasjoner og som tar forhandlingsmotpart, arbeidsgiverne, på alvor.
Noen ganger sitter smilene i på begge sider av forhandlingsbordet tvers gjennom forhandlingene og helt fram til partene underskriver ny avtale. Andre ganger må vi bruke det vi omtaler som tariffmakt, et begrep som har satt seg under Mette Nords ledelse. Noen ganger innebærer det bruk av steikevåpenet.
Her er noen få utvalgte eksempler på konfliktene vi har stått i. Det er utvilsomt et urettferdig utvalg, siden listen av tariffkamper og seire er lengre enn lang.
Historisk prestestreik ga historisk seier
Dette var Norges første prestestreik, i førjulstida i 2020. Arbeidsgiver ville fjerne en kompensasjonsordning som i praksis ville gitt lønnsnedgang. Fagforbundet vant fram med sine krav som sikret morgendagens prester samme lønnsnivå som dagens prester.
Fullt gjennomslag i Rikslønnsnemda etter BPA-streik
Nemda slo fast at BPA-assistenter i NHO-området skulle ha samme lønn som BPA-assister i arbeidsgiverforeningen Virke. Lik lønn for likt arbeid, altså. Det er en gjenkjennelig kampsak som vi har med oss fra fagbevegelsens barneår.
Pensjonskamp
Mange av tariffslagene har handlet om pensjon. Mette Nord og en fin rekke av Fagforbundets tillitsvalgte har stått på barrikadene for anstendig pensjon for medlemmene, som for eksempel barnehagepensjon. Arbeidsgiver var sterkt imot, men gjennom en rekke streiker sikret vi livsvarig pensjon som er like god for kvinner som for menn.
Det er på sin plass å trekke fram en av våre viktigste seire i perioden ; pensjon fra første krone. Det var spesielt hyggelig for lavtlønte og kvinner. Personer med deltidsstillinger under 20 prosent kunne nå få pensjonsopptjening fra første lønnsseddel.
Medlem nummer 400 000
I mai 2022 passerte Fagforbundet den magiske grensen. Ragnhild Severeide fra Bergen ble medlem nummer 400 000. Tolv år tidligere, da Mette Nord tok over ledelsen av forbundet, var antallet 335 000. I dag har mer enn 415 000 kvinner og menn valgt Fagforbundet.
Heier på heltid
I 2022 vedtok Stortinget at arbeidstakere som hovedregel skal ansettes i heltidsstilling, og at behovet for deltid må dokumenteres skriftlig av arbeidsgiver. Dessuten fikk deltidsansatte fortrinnsrett til utvidet stilling.
Vi i Fagforbundet har lang fartstid i å heie på heltid, så dette var en seier vi kjente ekstra godt på. Det har vært en lang modningstid, og et av de store skrittene i riktig retning ble tatt i 2014. Da ble det gjort endringer i arbeidsmiljøloven som gir deltidsansatte rett til en stillingsprosent tilsvarende det de faktisk har arbeidet de siste 12 månedene. Det betød lys i enden av tunellen for titusenvis av medlemmer som jobber ufrivillig deltid.
Pandemiens helter
Siden dette er en oppsummeringssak, så er det på sin plass å framsnakke stødig ledelse under pandemien. Fagforbundet sto stødig plantet på medlemmenes side. Mange yrkesgrupper fikk spesielt lange arbeidsdager når koronaen skyldte inn over landet, og flere sto i arbeidsskoene med fare for selv å bli smittet.
Her kunne vi selvsagt snakket oss varme om de som sto last og brast med pasientene i helsevesenet, men samtidig må vi ikke glemme at mange andre grupper også gjorde en uvurderlig innsats. For eksempel renholderne.
For de som husker tilbake til de første ukene med covid-19, ble det relativt raskt proklamert hva som var samfunnskritiske yrker. Renholderne ble i første omgang ikke nevnt. Det var først etter påtrykk fra blant annet Fagforbundet at yrkesgruppa ble listeført som samfunnskritisk. Og det var de jo, som vi alle vet. Hvordan skulle vi ellers håndtert koronaen – uten solid renhold fra tusenvis av Fagforbundet-medlemmer.
Dyrtid og sykelønn
Det har ikke manglet på prøvelser for Mette Nord. I siste del av de 12 årene la det seg mørke skyer over Europa, og noen av dem har blåst innover Norge. Det ar blant annet resultert i stygg inflasjon og dyrtid for medlemmene. Mette Nord har stått i mange kamper for å sørge for rettferdig lønn i en periode der mange medlemmer har sloss med stadig stigende utgifter.
Straks 2025 rullet ut av startblokkene, sto årets første store slag. Det handlet om sykelønn. LO og Fagforbundet ville ikke godta kutt i sykelønna, og sto imot presset fra NHO med flere som vurderte innføring av karensdager og andre kutt.
I februar ble partene i arbeidslivet enige om at IA-avtalen skulle gjelde i fire år til. Og med det sikret vi at full lønn under sykdom fremdeles skulle gjelde. Fagforbundets tillitsvalgte pustet lettet ut. Og smilte bredt.
Valgvinner
Fagforbundet lar aldri et valg gå stille forbi. Vi setter oss ikke lengst inn i sofaen og håper på det beste. Tvert imot liker vi å tro at Fagforbundets valgkampinnsats har bidratt til rødgrønn seier i de to siste stortingsvalgene. Det skyldes ikke minst at tusenvis av våre tillitsvalgte har satt av tid, kraft og engasjement til å overbevise velgerne.
Vi vet at det lønner seg å drive valgkamp. Det er fordi vi er sikre på at en rødgrønn regjering er den eneste garantisten for rettferdig arbeidsliv for medlemmene våre.
Rettferdighet i retten
I Norges domstoler har det vært flere slag der Fagforbundet har stått last og brast på de godes side. Vi har sett på noen av saken vi er spesielt stolte av. Les mer på side 6.