Landsmøtet er noe helt spesielt. Vi kjenner på spenning og forventing. De som møter som delegater har med seg hele sitt personlige engasjement. De kommer tett på hvorfor de har valgt å engasjere seg, ta verv og bruke tiden sin på Fagforbundet. Men de sitter i salen på medlemmenes tillit. De vi er til for. De som står ute i yrkene og bygger samfunnet vårt.
I hvert landsmøte legges Fagforbundet på en måte i støpeskjeen på nytt. Mye av det grunnleggende vi arbeider for skal bekreftes og bli med videre. Men vi skal også ta viktige veivalg. Hvordan skal vi jobbe sammen fremover? Hvor skal vi sette inn kreftene? Hvordan skal politikken vår se ut, fra standpunkter i enkeltsaker – til store linjene? Og det skal velges folk. Folk som får et viktig ansvar for å forvalte makta Fagforbundet har opparbeidet seg – til beste for medlemmene våre og samfunnet vårt. Er det rart vi er spente?
Og landsmøtet er ikke bare noe vi internt er opptatt av. Fagforbundet er med å forme Norge. Vi er landets største arbeidstagerorganisasjon. Medieoppbudet vil bli stort. Statsministeren og LO-lederen vil hilse landsmøtet. Alt uttrykk for at vi er en del av noe veldig vesentlig. Hver og en av de over 400 000 som er OSS.
Tidligere i uka var yrkesseksjonens delegater samlet på Gardermoen. Nå jobbes det godt med sakene de seksjonstillitsvalgte skal kjempe for i salen 27.-31. oktober. Noen saker vil bli preget av konsensus.
I noen saker kan temperaturen bli høy. Ulike delegasjoner kan ha motstridende standpunkt. Landsstyrets innstillinger kan bli utfordret. Og slik skal det være i en demokratisk organisasjon med engasjement som drivstoff. På den andre siden av landsmøtet venter landskonferansene og vel så viktige diskusjoner om vårt yrkesfaglige arbeid. Men nå er det Landsmøte i sikte! Lykke til, alle sammen.