Vi står midt i en prosess om kommunesammenslåing, og vi forstår ikke hvorfor denne debatten dukker opp nå. Når denne saken først skal diskuteres, så mener vi debatten burde nyanseres mer. Alle kommunene har utfordringer med demografi, rekruttering av arbeidskraft og kommuneøkonomi. Sammenslåing er ikke løsningen på dette. Vi må jobbe med å endre rammevilkårene for kommunene.
Fagforbundet er ikke prinsipielt mot kommunesammenslåinger, men for oss er det for mange ulemper til at vi kan være noe annet enn skeptisk. Vi vil derfor å trekke fram noen punkter som må belyses mer, og som vi mener må adresseres av de folkevalgte.
Hva med de kommuneansatte?
Vi er først og fremst opptatt av de ansatte, og våre medlemmer er også innbyggere. Det er en stor organisatorisk jobb som dere må tenke over. Det skal harmoniseres både lønn, hvordan vi skal jobbe og ikke minst ulike kulturer. Det er ulik måte å jobbe på hver enkelt arbeidsplass, så dette vil kreve enormt med ressurser. Lønnsharmonisering er heller ikke gjort ved en håndvending, og erfaringsmessig tar det flere år for å få det på plass. Skal de ulike tjenestene driftes slik vi jobber i Gjøvik, Vestre Toten eller Østre Toten? En slik omstilling vil skape uro hos mange mennesker, som ikke vet om deres nye arbeidshverdag blir bedre eller om arbeidsplassen vil forsvinne i framtida.
For Fagforbundet er det også et viktig argument at større enheter gir større intensiver til å konkurranseutsette kommunale tjenester. Det er det flere årsaker til at vi er kritiske til å slippe inn kommersielle krefter i velferden. Det påvirker lønns- og arbeidsvilkårene til våre medlemmer og penger som er bevilget til velferd tas i stedet ut som privat profitt.
Sparer vi penger på en sammenslåing?
Det er lite å hente på stordriftsfordeler og administrasjonskostnader. Kommunene samarbeider i dag på en rekke områder, og har allerede tatt ut mange besparelser. Selv om det kan spares litt på administrasjonskostnader, så vil besparelser som kommer på et område mest sannsynlig bli “spist opp” av utgiftsøkninger på andre områder.
Det økonomiske handlingsrommet til en storkommune vil bli mindre enn det kommunene har til sammen, på sikt. Kommuner skal ikke tape på å slå seg sammen, derfor får man et tildelingstilskudd i 15 + 5 år. Det er derfor en risiko at den nye kommunen om 20 år må ta ned tjenestetilbudet.
Dersom vi skal spare penger på en sammenslåing, så må vi inn i opprivende strukturdebatter. Det er billigere å drifte tjenestene i mer folkerike og sentrale områder, og da vil det lønne seg å legge ned tilbud i utkantene av en ny kommune, og flytte de til sentrum. Det betyr at vi må forberede oss på å sloss for våre skoler, barnehager, omsorgsboliger, kanskje også sykehjem. Dette bekymrer oss, fordi dette er arbeidsplassen til mange av våre medlemmer.
Reduseres byråkratiet med en storkommune?
For de som mener at en sammenslåing vil redusere byråkrati, så viser det seg at det er motsatt. I en så stor organisasjon en ny storkommune vil bli, så vil det øke utgifter til å samordne tjenester innad i organisasjonen, og det trengs mer koordinering, organisering og oppfølging av arbeid. Flere ansatte og flere avdelinger betyr mer behov for møter, planer og intern kommunikasjon, og mer behov for kontrollering, og til det trengs det flere ledd med ledere. Det vil føre til lengre beslutningslinjer, og at det kan være vanskelig for både ansatte og innbyggere å nå fram.
Hvordan påvirker dette lokaldemokratiet og folkestyret?
Det framstilles i debatten som noe positivt at man får èn ordfører, færre folkevalgte og ett kommunestyre. Vi vil heller snu på det. I en kommune med 60 000 innbyggere vil det være færre folkevalgte per innbygger, og færre til å representere deg som innbygger. Større avstand mellom folk og folkevalgte vil gjøre at innbyggere vil ha reduserte påvirkningsmuligheter og føle på en større avstand til politikere. Vi må ta vare på folkestyret vi har i Norge. Vi mener det er en fordel at folk med helt vanlige jobber kan stille til valg, og at mange innbyggere har erfaringer fra kommunestyrearbeid. Det vil bli vanskeligere med en større kommune, der det naturlig nok vil bli flere heltidspolitikere.
Forskning viser at over tid, så er det folkerike områder som vil være best representert i kommunestyret, fordi folk stemmer på listekandidater fra sin gamle kommune. Da kommer folkerike områder i den nye storkommunen best ut. Det kan ha betydning på hvor kommunale tjenester legges i fremtiden, og hvor kommunale tjenester legges ned og flyttes til.
Uansett hvilke intensjonsavtaler man inngår i forkant av en sammenslåing, så er ikke dette bindende for framtidige folkevalgte. Over tid vil alle gode intensjoner før sammenslåingen være glemt i prioriteringen med å finne ut hva som er best å gjøre for å utvikle den nye kommunen.
Vi mener det er en verdi i seg selv at det er kort veg mellom folk og folkevalgte, og at det at man kjenner en lokalpolitiker gjør vegen kortere. Dette blir mindre sannsynlig i en større kommune, og kan være med å skape mer avstand og politikerforakt. Tilliten til det demokratiske systemet og folk imellom, kan også settes i spill. Tilliten vi har mellom folk i Norge, og våre lokalsamfunn, gjør også samfunnet mer effektivt, fordi vi stoler på hverandre. Det er positivt for innbyggere og næringslivet at vi har en høy grad av tillit mellom folk i samfunnet. Det skal vi være veldig forsiktige å rokke ved.
Det handler om politisk prioritering
Løsningen på utfordringene kommunene står overfor i dag, mener vi ikke finnes i en sammenslåing. Inntektssystemet må fortsette å endres, slik at alle kommuner får en inntekt som gjør at vi kan drifte de tjenestene en kommune skal drifte. Utfordringen er at mange kostnader har økt kraftig, både renter, oppgaver som er overført kommuner uten tilstrekkelig finansiering, og kostnader ved demografiendringer. Det å prioritere velferden, er et politisk valg.
Dersom kommunestyrene velger å gå videre med sammenslåingsprosessen, så ønsker vi oss en mer nyansert debatt videre. Der også det som helt klart er ulemper ved en sammenslåing adresseres.
Bruk heller kreftene på å utvikle tjenestene, og sørg for at kommunen er en attraktiv arbeidsgiver som flere ønsker å jobbe i. Vi er veldig glade i vår kommune, og selv om det er rom for forbedringer, så mener vi det kan løses innenfor den kommunestrukturen vi har i dag, i samspill mellom innbygger, ansatte og folkevalgte.