Til hovedinnhold

Sykelønna må gjenreises

Illustrasjon

Illustrasjon (Foto: Bård Skarra)

Sykefraværet i dag er på samme nivå som på 1970-tallet, da sykelønnsordningen ble vedtatt.

17.01.2025 av Ebba Wergeland, lege og spesialist i arbeidsmedisin
Sist oppdatert: 17.01.2025

I 1978 vedtok Stortinget enstemmig full lønn fra første fraværsdag for alle. Fram til da hadde det vært et privilegium for høyere funksjonærer. Høyres leder Jo Benkow sa at formålet var «å gi alle som lever av sitt arbeid full dekning mot inntektsbortfall når sykdom melder seg». Uansett parti gikk representantene ut fra at folk helst ville jobbe og forsørge seg selv så sant de kunne.

På begynnelsen av 1990-tallet var fraværsprosenten på vei nedover fordi arbeidsløsheten økte. Når køen av jobbsøkere blir lengre, kan arbeidsgiverne velge bort dem som har helseproblemer og trenger sykefravær. Det gir lavere fravær.

Norge var blitt rikere, men både Høyre og Arbeiderpartiet hadde fått nye ledere med mindre tro på folks arbeidslyst enn forgjengerne. De lyttet til ekspertråd fra EU som sa at full lønn under sykdom svekket motivasjonen til lønnsarbeid. Arbeiderparti-regjeringen lanserte den nye arbeidslinja. Den skulle som de sa «gjøre arbeid til førstevalg» ved å redusere trygdeytelsene.

Sverige fulgte EUs råd, kuttet i sykelønna og innførte ubetalt karensdag. Når de som hadde mest bruk for sykelønnsordningen ikke hadde råd til å gå sykmeldt, gikk fraværet selvsagt ned. I Norge unngikk LO og NHO at Brundtland-regjeringen (Ap) gjorde tilsvarende kutt, ved å gå med på en samarbeidsavtale. De skulle samarbeide om å redusere sykefraværet med ti prosent fra 1991 til 1993. Til gjengjeld skulle regjeringen frede sykelønnsordningen.

Sykefraværet er ikke for høyt for samfunnsøkonomien. Vi er et langt rikere land nå enn i 1978. Sysselsettingen er også høyere. Samtidig må vi gjøre det tydeligere at sykefraværet vil øke om vi inkluderer flere eldre og flere med helseproblemer, som ungdom som har falt utenfor studier og jobb. Derfor kan ikke arbeiderbevegelsen godta lavere fravær som suksessmål for avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA).
 
De som underskrev den første IA-avtalen i 2001 så nettopp at her var det en målkonflikt. Inkludering ville vanligvis gi høyere fravær, ikke lavere. Som en arbeidsgiverrepresentant sa det: «Du kan ikke først måles på om du får marginaliserte grupper inn i arbeid, og deretter si at fytterakkern, sykefraværet stiger. Det svekker legitimiteten til IA-avtalen.» (Evaluering av IA-avtalen (2001–2009, SINTEF) Likevel ble det inngått stadig nye IA-avtaler – fram til i fjor.

I dag sier LO det begge parter visste alt i 2001: Inkludering gir høyere fravær. «Vi skal ikke få ned sykefraværet for enhver pris», sa LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad til Fri fagbevegelse (5. august 2024).

Sykelønna må ikke bare berges, den må gjenreises. Den har ikke vært fredet slik regjeringene har lovet LO og NHO siden 1990. Folketrygdloven og NAVs praksis er år for år endret og tilpasset den nye arbeidslinja med mindre tillit til de sykmeldte enn Stortinget hadde i 1978. Oppsigelsesvernet, personvernet og retten til å få arbeidsforholdene tilrettelagt er svekket, mens arbeidsgiver har fått større makt. Få har lagt merke til det, for det rammer gjerne langtidssykemeldte med lite kontakt til arbeidsplass og tillitsvalgte. Her er det en stor ryddejobb å gjøre.

;
Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?