En mer praktisk skole vil gi bedre læring, motivasjon og trivsel
Fagforbundet deltok tirsdag 8. oktober på høringen om en mer praktisk skole. Det er et stort skritt i riktig retning for fellesskolen. En mer praktisk skole vil gi bedre læring, motivasjon og trivsel.
11.10.2024
av
Ingri Bjørnevik, rådgiver i Fagforbundet
Sist oppdatert: 11.10.2024
Fagforbundet mener denne Stortingsmeldingen gir oss en riktig retning, for at skolen skal være tilpasset alle elever, og at alle skal kunne nå sitt utdanningspotensiale.
Du kan se høringen fra Stortinget her
En god skole gjør at alle elever kan fullføre sitt utdanningsløp, og de skal oppleve å bli sett og hørt. Dette vil kreve at skolen har nok ansatte som ser den enkelte.
Motivasjon og trivsel
Barnekonvensjonen gir barn grunnleggende rettigheter, blant annet lek og fritid. Fagforbundet mener en forutsetningen for dette er trygge ansatte som har tid til den enkelte elev og kan anvende sin kompetanse. Fagforbundet vil også vektlegg lekens betydning i barn og unges liv. Vi mener leken er viktig for barns fysiske, mentale og sosiale utvikling. En praktisk skole vil gi barn mulighet til å leke, utvikle kreativitet i et sosialt samspill.
Landet trenger mange fagarbeidere framover.
Denne meldingen gir skolen de endringene som må til for at skolen skal bli en fellesskole. I dag er det for lite praktiske fag og undervisning i skolen. Norge har behov for mange nye fagarbeidere, da må skole gi elevene en mulighet til å ha fått praktisk kompetanse før de begynner på videregående skole. Det betyr at de praktisk ferdighetene må verdsettes, og sees igjen i utøvelsen av fagene i klasserommene.
Praktisk skole – «Learning by doing»
Fagforbundet mener vi trenger en skole som er tilpasset alle elevene, også de som lærer best ved å gjøre. Disse elevene opplever i dag at de faller utenfor, da skolen har en akademisk tilnærming, Skolen er i dag tilpasset de elevene som lærer best ved å lese eller lytte. Vi er ulike som mennesker, også på måten vi lærer på, derfor trenger vi en skole som er tilpasset alle eleven bedre enn dagens. Den praktiske tilnærmingen må gjelde for alle fag. Norge har et kjønnsdelt arbeidsliv. En mer praktisk skole, vil også gjøre skolen mer attraktiv som arbeidsplass for flere.
Tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging
En praktisk skole har mulighet til å legge opp undervisningen uti fra hvordan elevene lærer, eller tilnærmer seg faget på. Ny opplæringslov vektlegger tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging, vil dette ført kunne gjennomføres ved at man har flere ansatte rundt elevene og at den tilpassa opplæringen også vektlegger den praktiske tilnærmingen av de ulike fagene eleven skal lære.
Arbeidslivsfaget
I forbindelse med utarbeidelsen av de nye læreplanene, ønsket Fagforbundet at samfunnsfaget skulle gi alle elever opplæring i arbeidslivets; den norske modellen. Nå håper vi at arbeidslivsfaget skal gi elevene denne forståelsen. Gi de kunnskap om hva partsarbeid er i arbeidslivet (bedriftsdemokrati)
Lære om det organiserte arbeidslivet i arbeidslivsfaget;
- Hvem betyr begrepene arbeidsgivere og arbeidstakere,
- hva inneholder en hovedavtale/tariffavtale,
- hvilke rettigheter og plikter har partene
- Hvilken fordeler gir et organisert arbeidsliv.
Gode overganger
Fagforbundet er opptatt av å gi elevene gode overganger, derfor er vi fornøyd at regjeringen vil utvikle støttemateriell som kan bidra tikl bedre overganger og styrke utdannings- og yrkesrådgivningen i ungdomsskolen.
Praktiske valgfag i 5. klasse
Fagforbundet applauderer at elever på 5. klassetrinn skal få tilbud om valgfag, og at de skal være praktisk rettet fra 5 trinn. Gjerne i samarbeid med det lokale arbeidslivet. Våre medlemmer sier at det er fra dette trinnet at undervisninga blir mer teoretisk, da trenger vi noen fag som gir elevene motivasjon gjennom teorien som også må læres. Målet må være at valgfagene gir elevene utfordringer og mulighet til å oppleve forventninger og mestring.
Tverrsektorielt samarbeid
Fagforbundet håper de tiltakene som blir igangsatt sees i sammenheng med de andre reformene som skjer i oppvekstsektoren. Kommunene har ansvar for alle barn, og tilbudet blir bedre om man kan se hele oppvekstsektoren som et helhetlig tilbud til barna. Dette forutsetter et mer tverrsektorielt samarbeid både på statlignivå og lokalt nivå. I NIFU-rapporten Skolemiljøansattes rolle og kompetanse i laget rundt eleven viste at bare halvparten av de skolemiljøansatte blir inkludert i skolens samarbeidsarenaer. Dette bekymret oss, for at verdifull kompetanse ikke blir brukt for å redusere bekymringsfullt skolefravær.
Vurderingsformer
Skal skolen bli mer praktisk, er det også behov for å se nærmere på hva som hindrer dette i dag. For eksempel bør det utredes om det er kompetansen i skolen eller vurderings-formene, som for eksempel eksamen, som utfordrer praktisk og variert undervisning.
Kan elevene på ungdomsskolen ha egne praktisk prøve?
Kompetansen til hele laget rundt eleven
Meldingen sier staten skal bidra til lokale kompetanseutvikling, Fagforbundet er fornøyd med at hele laget rundt eleven skal bli inkludert ordningene. Fagforbundet minner om at i NIFU-rapporten «Skolemiljø-ansattes rolle og kompetanse i laget rundt eleven” viste at over halvparten av de skolemiljøansatte var inkludert i kompetanseutviklingstiltak av nåværende arbeidsgiver. Om man ønsker mer praktisk læring, tenger hele laget å bli inkludert i de lokale kompetanseutviklingen.
I undersøkelsen Spørsmål til skole-Norge høsten 2021 viser at skolelederne verdsetter laget rundt eleven. Vi ser at de har en bevissthet om bruken av kompetansen til de ansatte de ansetter i skolen. De er enig i at skolen trenger ulike kompetanse for å kunne løse alle de ulike oppgavene skolemandatet har gitt de.
Arbeidsplassbaserte kompetansemuligheter
Mange skoler sliter med å få nok kvalifisert lærere i undervisningsstillinger. Nesten alle skoler har barne- og ungdomsabreidere, de har en praktisk pedagogisk kompetanse. kan de få tilbud om en arbeidsplass-basert yrkesfaglærerutdanning?
Om skolene har et rekrutteringsproblemer, trenger vi en utredning om hvordan vi kan kvalifisere de som jobber i skolen.
Fagforbundet mener vi trenger mer kunnskap om hvilke høyere yrkesfaglig utdanningstilbud barne- og ungdomsarbeiderne i skolen trenger. Fagforbundet håper det nasjonale senteretet for yrkesfag kan bistå i dette arbeidet.
Kommuneøkonomien
Om vi vil styrke laget rundt elevene, om dette sees igjen i finansieringen av skolene, altså kommuneøkonomien. Tilbakemeldingene fra våre medlemmer og tillitsvalgte er at det gjøres store økonomiske kutt i kommunene, disse kuttene vil foringe tilbudene innenfor oppvekstsektorene. En praktiske skole vil koster mer, enn en teoretiske skole. Vil vi at alle barna skal inkluderes og fullføre, må dette sees igjen i overføringene fra staten til kommunene.
Fagforbundet deltok på høringen tirsdag 8. oktober, på høringen fikk Fagfobundet spørsmål fra komiteen
Fagforbundet deltok på høring om denne Stortingsmeldingen tirsdag 8. oktober 2024, Du kan se høringen fra Stortinget her på høringen fikk Fagforbundet flere spørsmål fra komiteen; du finner svarene her;
Hvordan kan vi sikre kvaliteten på arbeidslivsfag og valgfag over hele landet når det innføres?
Fagforbundet forventer at arbeidslivsfaget skal gi elevene opplæring i partsarbeid i arbeidslivet. Vi mener trepartssamarbeid er nøkkelen i den norske modellen og vårt velferdssamfunn. Tilbakemeldinger fra våre medlemmer er at i enkelte kommuner har aktørene fra det lokale arbeidslivet og skolen utviklet et samarbeid om innholdet i arbeidslivsfaget. Målet er å gi ungdommene bedre kunnskap om arbeidsplasser i eget nærmiljø og lokale behov for kompetanse. Undersøkelser viser at mange ungdommer mangler kunnskap om hvilken kompetanse det lokale arbeidslivet har behov for i dag og for fremtiden.
Fagforbundet har vært en av aktørene i Worldskills Norway, de har de siste årene gjennomført yrkeskonkurranser for at ungdomsskoleelever skal få bedre kunnskap om de ulike yrkesfagene. Årlig gjennomfører fylkeskommunen egne skolemesterskap for de ulike fagene deres videregående skole har. Vi håper dette samarbeidet mellom fylkeskommunen og ungdomsskolene kan forsterkes både via samarbeid med arbeidslivsfaget og utdanningsvalg. Dette for å gi elevene på ungdomsskolen bedre kunnskap om de ulike fagene fylkeskommunen kan tilby, og gi de mulighet til å møte ungdommer som kan være deres rollemodeller for deres yrkesvalg.
Å sikre kvaliteten på opplæringen er ikke en særlig utfordring knyttet til arbeidslivsfag og valgfag, men noe som kontinuerlig diskuteres i alle fag i skolen. Å sikre kvalitet i skolen handler om mange ting, men vi vil gjerne fremheve følgende:
Gode vurderingsordninger tilpasset innhold i læreplanene gir tydelig retning. Gode læreplaner og standpunktvurderinger mister sin styrke dersom eksamen i faget ikke tilstrekkelig speiler bredden i faget eller at andre eksamener tar tid og ressurser fra for eksempel arbeidslivsfag og valgfag. Læreplaner der praktisk erfaring er en del av målene og nasjonale tiltak knyttet til å sikre standpunktvurdering, vil bidra til kvalitet i fagene.
Det vil videre være behov for kompetanse til å undervise i fagene. Noen skoleeiere vil ha relevant kompetanse tilgjengelig, andre vil ha behov for å videreutdanne lærere eller tilsette noen med relevant kompetanse. Særlig for arbeidslivsfaget, håper vil i tillegg det vil utformes på en slik måte at det tilrettelegger for å ta i bruk ressurser fra arbeidslivet utenfor skolen.
Endringer tar tid. Vi tror derfor at de nye fagene må få tid til å virke i skolen før det gjøres større endringer etter at de er iverksatt. Særlig samarbeid med aktører utenfor skolen kan ta tid å etablere. Vi håper derfor Stortinget vil gi Skole-Norge tid til å implementere fagene på en god måte.
Hvordan ivaretar meldingen behovet vi har for fagarbeidere i fremtiden?
Vi vil innlede svaret med å si at vi opplever at meldingen om en mer praktisk skole peker på mange sentrale problemstillinger og viser vei i riktig retning, slik vi også understreket i vårt innlegg i komiteen.
Samtidig må dette være å regne som en begynnelse. For mange er fellesskolen i dag først og fremst en forberedelse til studiespesialiserende retninger og fellesfagene. Elevene som skal over i yrkesfagene, har i de fleste tilfeller ingen erfaring med det faget de har valgt. Opplæringslovens formålsparagraf om å “utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva”, drukner i faglige krav der elevenes kvalifisering inn i høyere utdanning er den høye himmelen.
Det er godt dokumentert at tester og eksamen legger avgjørende premisser for undervisningen og prioriteringene i skolen, på bekostning av innholdet i overordnet del av læreplanen og læreplanene i fag. Både de praktiske fagene og den praktiske opplæringen i samtlige fag, er nedprioritert over tid. Vi tror en av grunnene er at et snevert kunnskapsgrunnlaget får veldig mye oppmerksomhet. Dessverre måtte alle piler peke nedover før behovet for en ny retning har vokst frem. Å bygge opp en skole der elevene møter skolens brede mandat, vil ta tid og ressurser. Det er videre behov for å virkelig ta inn over seg at undervisningen skjer på skolene – og det er der endringen må skje for at det skal bety noe for elevene. Et endringsarbeid som strekker seg helt til det enkelte klasserom (og gjerne litt lenger), krevet tillitt til at kommunene, skolelederne og de ansatte i skolen har kapasitet til å gjennomføre endringene og at de har økonomiske rammer som gjør at de har reell mulighet til å gjennomføre intensjonene i meldingen.
Utdannings- og forskningskomiteen bør i forlengelsen av meldingen stille seg spørsmål om dagens detaljstyring av sektoren fremmer eller er til hinder for en bedre skole. Kan det være at summen av en detaljert opplæringslov med forskrift, lærernormer, fordypningskrav, fag- og timefordelingen osv rett og slett gjør at kommunene må bruke ressurser på andre ting enn det som fremmer en god skole i trygge rammer?
Det er langt igjen før grunnskolen speiler en elevmasse der halvparten skal ta yrkesfaglig videregående opplæring og der alle får lære praktiske ferdigheter. Arbeidslivsfag, praktiske valgfag, styrket underveis- og standpunktvurderinger fremfor andre vurderinger og mer fleksibel fag- og timefordeling er en god start. Hvordan ivaretar meldingen kjønnforskjellene som gjenspeiles i yrkesretningene elevene velger?
Vi opplever ikke at meldingen adresserer kjønnsforskjellene som ligger i elevenes valg. Vi vet at valgfag ofte følger kjønnssteriotypiske mønstre. Samtidig vet vi for eksempel at menn som først har kommet inn i barnehagesektoren, blir. Kanskje kan en mer praktisk skole der alle før prøve seg innenfor helse og omsorg fremme et mindre kjønnsdelt arbeidsliv? Et annet virkemiddel kan være å styrke rådgivertjenesten i ungdomsskolen.
Fagforbundet ønsker å redusere kjønnsforskjeller på skole- og utdanningsfeltet. Vi viser til Mannsutvalgets tiltak for å redusere kjønnsforskjeller må sees i sammenheng med tiltak for å bryte med kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg.
Fagforbundet er enig i at i mange offentlige tjenester, som helse-, omsorg- og sosialtjenester og pedagogiske fag er det viktig at det jobber folk av ulike kjønn, blant annet for at tjenestene skal oppleves som tilgjengelige og relevante for alle brukere.
Mannsutvalget vektla behov for å bedre kjønnsbalansen i en del kvinnedominerte yrker. Fagforbundet håper arbeidslivsfaget kan også brukes som døråpner for at ungdommen kan prøve seg på andre yrker for å bryte med det kjønnsdelte arbeidslivet.
Fagforbundet har over tid jobbet for å få flere menn i både helse- og oppvekstsektoren. Satsingen Menn i helse har gitt resultater, om myndighetene ønsker å bryte med det kjønnsdelte arbeidslivet må vi ha nasjonale strategier som ordningen “Menn i helse”. Mannsutvalget savnet strategier for å få ungdommen til å velge utradisjonelt, her kan valgfag og arbeidslivsfaget. Det er også viktig å ha gode rollemodeller. Fagforbundet har over tid arbeidet for å synliggjøre, rekruttere og beholde menn i barnehagen.
Hvordan sikre laget rundt eleven?
Det er relativt bred enighet om at det er viktig med flere voksne med ulik bakgrunn inn i skolen. Vi erfarer at det er særlig to ting som hindrer realiseringen av dette; anerkjennelse av ulike gruppers kompetanse og betydning og økonomi.
Skoleeier, skoleledelse og kollegiet på skolen må anerkjenne personalgruppas helhetlige kompetanse. Mange av våre medlemmer gir uttrykk for at deres kompetanse, for eksempel som fagarbeider, ikke anerkjennes og benyttes fullt ut.
Om det tverrfaglige samarbeidet skal tas på alvor, mener vi at alle ansatte i oppvekstsektoren må kunne bidra med sin kompetanse. I NIFU-rapporten Skolemiljøansattes rolle og kompetanse i laget rundt eleven viste at bare halvparten av de skolemiljøansatte blir inkludert i skolens samarbeidsarenaer og at verdifull kompetanse ikke blir brukt for å redusere bekymringsfullt skolefravær. NIFU rapporten viser også at over halvparten av de skolemiljøansatte ikke er inkludert i kompetanseutviklingstiltak.
I undersøkelsen Spørsmål til skole-Norge høsten 2021 viser at skolelederne verdsetter laget rundt eleven. Vi ser at de har en bevissthet om bruken av kompetansen til de ansatte de ansetter i skolen. De er enig i at skolen trenger ulike kompetanse for å kunne løse alle de ulike oppgavene skolemandatet har gitt de.
I Stortingsmelding nr6 (2019-2020) tett på - tidlig innsats ønsker regjeringen å kartlegge de ulike yrkesgruppenes rolle og ansvar i skolen. Fagforbundet mener det er behov for en ny runde i undersøkelsen Spørsmål til skole-Norge, for å se om svarene fra 2021 og funnene i NIFU-rapporten “Skolemiljøansattes rolle og kompetanse i laget rundt eleven” for gjelder, eller om skole-Norge har blitt bedre på å bruke kompetanse til sine ansatte.
Det ble stilt spørsmål om normer kan være veien å gå. Vi erfarer at normer fort blir en maksgrense i stedet for en minimumsgrense og at normene i noen tilfeller blir et hinder for god ressursbruk og sunn fornuft. Det er også mange måter å organisere oppvekst og utdanning i en kommune, og det er kanskje viktigere med tilstrekkelige ressurser i kommunen enn hvor organisasjonskartet de ansatte er plassert.
Ansatte i skolen opplever at hverdagen er så hektisk at de ikke får fulgt opp alle elever som sliter. Fagforbundet forventer at skolene har en forsvarlig bemanning, som sikrer at de ansatte har tid til å ivareta det enkelte barns behov.
Samtidig øker belastningen på ansatte i skolen når andre deler av kommunen, for eksempel helsetjenester, PPT og så videre, ikke fungerer etter intensjonen. I tillegg bør skolens øvrige ressurser tillegges vekt. Hvilken betydning har skolebiblioteket for elevenes trivsel og leseferdigheter? Kan en styrking av skolebiblioteket bidra til at elevene, på alle trinn, får større motivasjon? Kan en mer inkluderende kulturskole bidra til at flere elever opplever mestring og skaperglede?
Vi vil også gjerne fremheve fritidsklubbene som en arena som også fremmer praktisk læring, og muligheter til alternative aktiviteter. Her får de unge akkurat dette; frihet til å velge aktivitet og ambisjonsnivå og muligheter for å jobbe og være aktive i mindre grupper.
Det viktigste er at det er en sammenheng i arbeidet med oppvekst og utvikling og at statlige initiativer som skolens formål og læreplaner, kompetanseløftet og inkluderende praksis, oppvekstreform, kulturskolen og fritidstilbudet sees i sammenheng.
Vi må ha tillitt til at kommunene bruker ressursene til det beste for sine innbyggere – det er det som er lokaldemokrati. Derfor er det først og fremst kommuneøkonomien som bør styrkes, primært med frie midler. Dersom det er behov for å styrke enkelte områder, bør dette gjøres gjennom å øremerke midler fremfor normer.
Kan Fagforbundet komme med noen eksempler på praktiske valgfag?
Befolkningen i Norge blir eldre, dette gjør at vi vil trenger flere ansatte i helsesektoren, også flere fagarbeidere. Vi kan vise til modellen fra organisasjonen Livsglede som har et mål om å knytte kontakt mellom generasjoner og få flere til å velge helsefaglige yrker. Generasjonsmøter kan forankres i dagens læreplanverk, og være en modell for mer praktiske valgfag i fremtiden. Gode opplevelser, vennskap og interesser har ingen aldersgrense, og møter som dette er med på å bygge bro mellom generasjonene.
Leke-ressurs i barnehagen er et tiltak som har gitt både gutter og jenter en mulighet til å prøve seg i oppvekstsektoren. Denne modellen kunne vært utprøvd i flere sektorer/bransjer.
Videre vurderer vi at alle de tre tverrgående temaene er egnet som valgfag. Fordypning i demokratiforståelse er et eksempel. Praktisk friluftsliv kunne feks være et fag i skjæringspunktet mellom folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling.
Fagforbundet ønsker tiltak som kan fremme samisk språk, kultur og egenart velkommen, vi håper skolene kan åpne opp for at denne kompetansen kan gis via valgfag. Sannhets- og forsoningskommisjonen viser at samfunnet trenger mer kunnskap om samisk tradisjoner og egenart.
En forutsetning for mer praktiske valgfag er at kommuneøkonomien gir skolene rammer til å kunne ha en mer praktisk undervisning.
Andre forslag er reparasjon (Fikse enkle hverdagslige ting (med tanke på klima, gjenbruk og «retten til reparasjon»), besøksvenn/aktivitør, praktisk naturfag (Lære mer om naturen, og hvordan plante gress, trær, blomster osv.), video/fotografi - Kommunikasjon og sosiale medier, gartnerfag, ernæring og helse/aktivitør, service og administrasjon og teater og scene bak scenen (kostyme, parykk, sminke, søm)