Det store vannsløseriet

Mens Sør-Europa tørker ut, lekker en fjerdedel av drikkevannet på Hedmarken ut av ledningsnettet på vei ut til befolkninga.

26.07.2024 av Martine Grymyr
Sist oppdatert: 29.08.2024

Av alt drikkevannet som blir rensa og produsert ved vannbehandlings- og avløpsanlegget Hias IKS på Hamar, kommer 62 prosent fram til forbrukeren. Resten, altså 38 prosent av drikkevannet, går tapt på grunn av lekkasjer i ledningsnettet. Det er helt på linje med resten av landet.  

Krevende klima med frost og tining, vanskelige grunnforhold, og ikke minst gamle rør, får skylda.

Kommunene må planlegge bedre 

Det er kommunene som eier og drifter norske vann- og avløpsanlegg, og Hias renser og forsyner vann til både Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Driftskoordinator og tillitsvalgt ved Hias, Roy Rindal, er en av dem som jobber med å sikre reint og trygt vann til befolkninga i kommunene rundt anlegget. Han trur lekkasjene i ledningsnettet kunne vært bedra hvis kommunene la mer langsiktige planer for vedlikehold. 

– Jeg trur flere kommuner hadde vært tjent med å ha felles kommunedelplaner, sånn som vi har hatt her de siste ti åra. Da kan du lage en plan som strekker seg lenger enn valgperioden, og som kan fungere som voksenopplæring for neste kommunestyre, forteller Rindal, og fortsetter: 

– De aller fleste kommuner må få gjennom sine planer i løpet av valgperioden, og man vet at den i praksis er tre år og to måneder. Det siste året skjer det ingenting, for da er det valgkamp. 

Innovasjon er nødvendig 

Pressekontakt Thomas Langeland Jørgensen i den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen, Norsk Vann, forteller at det skal gjøres enorme investeringer i vann- og avløpsanlegg i åra framover. 

– Det er flere prosjekter hvor kommunene og de interkommunale selskapene driver med innovasjon og utvikling. Uten kommunene og selskapene vil det ikke foregå en utvikling som gjør at vi kan møte de nye utfordringene eller bidra med mer kostnadseffektive løsninger, forklarer Jørgensen.  

Må se på finansieringa 

Ingunn Reistad Jacobsen, leder av Fagforbundets seksjon samferdsel og teknisk, deler bekymringene for det store etterslepet i at norsk vann- og avløpsbransjen. 

– Ja, det står dårlig til med vannledningsnettet over store deler av landet. Det er en kjempestor utfordring, og én av utfordringene er selvkostprinsippet. Det er klart at om det skal utbedres så vil det også koste mer, og da vil gebyrene til hver enkelt innbygger øke, noe politikerne kvier seg for å gjøre, forklarer Jacobsen, og fortsetter:  

– Vi har sendt inn innspill til statsbudsjettet om at regjeringen må bidra med tiltak for å hjelpe kommunene med oppgradering og finansiering av samfunnskritisk vann- og avløpsinfrastruktur.