Ansatte har krav på trygge arbeidsplasser

Kunnskapsdepartementet har fremmet forslag til endringer i opplæringsloven, et av forslagene er å innføres regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen.

19.04.2024
Sist oppdatert: 19.04.2024

Lovforslaget skal gi ansatte i skolen og på SFO mulighet til å gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller eiendom. Lovforslaget er sendt til Stortinget. Fagforbundet deltok på høringen 18 april. 

Dagens opplæringslov og privatskolelov har ingen regler om når en lærer kan gripe inn fysisk mot elever. Det nye lovforslaget setter klare rammer for fysisk inngripen i tillegg til regler om forebygging, dokumentasjon og meldeplikt.

• Les hele proposisjonen til Stortinget

Fagforbundet ønsker et trygt og godt skole- og arbeidsmiljø for elever, ansatte og ledelsen.  Likevel kan ikke Fagforbundet støtter lovforslaget til Kunnskapsdepartementet angående bruk av fysisk inngripen, da vi mener lovforslaget ikke gir en reell endring fra dagens rettstilstand. 

Fagforbundet støtter ikke lovforslaget 

Vi viser til følgende formuleringen i lovforslaget: «Det fysiske inngrepet kan ikke gå lengre enn nødvendig, og det skal stå i eit rimeleg forhold til dei interessene som skal vare takast». Hvem skal definere hva formuleringen «ikke gå lengre enn» betyr?

• Om ikke ansatte, elever eller ledelse blir enige om hvordan de skal tolke denne formuleringen, blir det domstolene som må tolke lovteksten etter at hendelsen har skjedd?

Fagforbundets medlemmer som er ansatt i skolen, skal som andre yrkesaktive oppleve trygghet. Desverre viser Fagforbundets medlemsundersøkelse fra 2023 at 80 prosent av våre medlemmer innen oppvekstsektoren har opplevd vold de siste tre årene.

Dette til tross for at arbeidsmiljøloven sier at arbeidsgiver (i dette tilfellet skoleeier) skal kartlegge forhold ved arbeidssituasjonen som kan medføre at arbeidstakeren blir utsatt for vold og trussel om vold, j.fr. forskrift til arbeidsmiljøloven kapittel 23 A.  
 
Tilbakemeldingen fra våre medlemmer er at de trenger en lovtekst som sier tydelig fra om hva som er lov og ikke lov når det gjelder bruk av fysisk inngripen (bruk av tvang).

• Hva mener myndighetene med nødverge og nødrett?

Bruk av tvang i Lov om helsepersonell; kapittel 4.3 Bruk av tvang og makt i skoletiden etter helselovgivningen 

I helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 er det hjemmel for å bruke tvang og makt som ledd i nærmere angitte helse- og omsorgstjenester, når dette er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade på personen selv eller andre. 
 
Reglene gjelder for personer som har diagnosen psykisk utviklingshemming når det er fattet vedtak om helse- og omsorgstjenester, j.fr. helse- og omsorgstjenesteloven § 9-2. Det er nå avklart at for elever med denne diagnosen som har et vedtak etter kapittel 9, så kan tiltakene også gjennomføres på skolen i skoletiden av personell fra helse- og omsorgstjenesten, forutsatt at vedtakene (tjenestevedtaket og kapittel 9-vedtaket) også gjelder der.

Dette følger blant annet av Helsedirektoratets rundskriv IS-10/2015 punkt 4.2.3 hvor det står følgende: 

•  «Når det gjelder barn og unge som har vedtak etter kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven, har Kunnskapsdepartementet lagt til grunn at opplæringslova ikke i seg selv er til hinder for at tiltakene også kan gjennomføres når eleven befinner seg skolen.  

For at skolen bl.a. skal kunne ivareta sitt ansvar for forsvarlig undervisning og for elevenes fysiske- og psykososiale arbeidsmiljø, er det imidlertid en forutsetning at skolens ledelse samtykker til at tiltakene kan gjennomføres når eleven er på skolen.

Det er videre en forutsetning at tiltakene gjennomføres som ledd i tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, og at tiltakene gjennomføres av personell fra helse- og omsorgstjenesten.»

Skolens ledelse må samtykke til at tiltakene kan gjennomføres. Det er en forutsetning at tiltakene gjennomføres av personell fra helse- og omsorgssektoren og som et ledd i tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven.  

• Fagforbundet stiller seg undrende til hvordan dette skal gjennomføres i den praktiske hverdagen i skolen.  

Bruk av tvang i skolen/SFO

I Norge er bruk av tvang overfor personer regulert i flere lover, blant annet pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven og psykisk helsevernloven.

Fagforbundet mener opplæringsloven burde regulert «Bruk av tvang» som fysisk inngripen er. Opplæringsutvalget mente det er behov for en egen utredning om bruk av tvang i skolen. Fagforbundet støtter behovet for dette. Når ansatte i skolen skal bruke tvang på vegne av sin myndighetsrolle må dette utredes bedre enn dette høringsforslaget.  
 
Ulike utredninger på skolefeltet har siden 1995 foreslått at det lages regler for bruk av tvang mot elever for å sikre både deres og de ansattes rettigheter og rettssikkerhet. Dette fordi man vet at det forekommer bruk av tvang i sektoren.  
 
Fagforbundet savner en bredere diskusjoner om de etiske problemstillingene rundt bruk av tvang i skolen. Hvor går grensen mellom elevenes rett til et godt og trygt læringsmiljø og de ansattes rett til et godt og trygt arbeidsmiljø? 

Fra webinaret; Fra vold og uro til trygge klasserom for alle 

Kompetansekrav 

Fagforbundet støtter regjeringen i at det er svært viktig for barn og unges læring, mestring og trivsel at de møter kvalifiserte lærere. Samtidig er det viktig å understreke at det er viktig med flere og andre yrkesgrupper i skolen, der det ikke er nødvendig at de ansatte har lærerutdanning.  
 
Fagforbundet minner om at dagens opplæringslov og ny opplæringslov har lovfestet veiledningskrav for ansatte som ikke har undervisningskompetanse, men som må hjelpe til i undervisningen. Tilbakemeldingen fra våre medlemmer er at dette kravet ikke følges opp, og derfor sjelden blir gjennomført. 
 
NIFU-rapporten «Skolemiljøansattes rolle og kompetanse i laget rundt eleven» viser at neste halvparten av skolemiljøansatte (ansatte i skolen som ikke har lærerutdanning) ikke har fått kompetanseutvikling av nåværende arbeidsgiver. Om man ønsker mer kvalitet i skolen, må hele laget styrkes. De «ufaglærte lærerne» trenger nasjonale kompetansepakker som gjør at de kan bli kvalifisert til oppgavene de skal utøve.  
 
Endringene i loven må ikke redusere muligheten til å styrke laget rundt eleven, som også regjeringen har vaktlagt i Hurdalsplattformen. Skole og SFO trenger mange yrkesgrupper for å sikre at alle elver får et godt utbytte av undervisningen, som gir de mulighet til å fullføre sitt utdanningsløp.  

Fagforbundet frykter at kommune-økonomien kan gi færre ansatte i skolen for skoleåret 2024-2025. Da er det viktig at partene lokalt diskuterer hvilken kompetanse de trenger i skolen. Rapporten Spørsmål til skole-Norge høsten 2021 viste at barne- og ungdomsarbeidere er den profesjonen største andel av skoleledere oppgir som en særlig nyttig kompetanse.

Dispensasjonsregler

Fagforbundet støtter høringsinstansene som ønsker å videreføre reglene om midlertidig ansettelse for å sikre elevenes rett til opplæring når det er mangel på kvalifiserte søkere til undervisningsstillinger. Samtidig må det legges til rette for at den ansatte kan bli kvalifisert til stillingen.

Derfor støttes CREO, Skolenes Landsforbund og LO sine høringsinnspill om at man bør ha dispensasjonsregler, dersom det ikke har søkere som oppfyller kompetansekravene.  

Norge trenger flere fagarbeider, da må vi sørge for flere yrkesfaglærere. Det må også i fremtiden være muligfor fagarbeider å kombinere utdanning og jobb for å bli kvalifisert til stillingen.  

 Fagforbundet mener spesialpedagoger som jobber i spesialskoler, må kunne ha undervisningsansvar når det er denne kompetanse som skoleeier trenger i spesialskolene eller spesialenheter.