Tillitsreformen er også en demokratireform

Regjeringens tillitsreform for offentlig sektor er forankret i en norsk suksesshistorie. Flere generasjoner har nå jevnlig fått høre at vi i Norge lever i et tillitsbasert samfunn.

18.08.2023 av Mette Nord
Sist oppdatert: 18.08.2023

Denne kronikken ble først publisert i Klassekampen 18. august 2023.

Selv OECD peker på og fremmer norsk tillit som produktivitetsfremmende og kostnadsbesparende. Men tillit kan lett forvitre, og krever derfor kontinuerlig vedlikehold og utvikling.

I offentlig sektor observerer vi ofte konflikt mellom toppstyring og medbestemmelse. Overdreven bruk av standarder og hyppig rapportering står i sterk kontrast med aktiv bruk av ansattes kompetanse og faglige skjønn. Og ikke minst oppstår det konflikt når tillit er ensidig.

Det kan ikke være slik at noen skal gi tillit, mens andre skal motta tillit. Tillitsreformen er også en demokratireform. Alle parter er deltakere, og tilliten må være gjensidig. Med det menes en gjensidig tillit mellom politikere og velgere, mellom arbeidsgivere og ansatte og mellom de som leverer tjenestene og innbyggerne som bruker dem.

Tillit handler om menneskesyn

Det finnes to motstridende menneskesyn i arbeidslivet. På den ene siden kan man se på folk som late og likegyldige, som motiveres av ytre drivkrefter og derfor må detaljstyres og kontrolleres. Det motsatte menneskesynet baserer seg på at folk i utgangspunktet vil godt og gjør sitt beste, at de i stor grad er selvstyrte og drives av et indre engasjement. Fagforbundet støtter naturligvis det sistnevnte menneskesynet.

Ansatte som vil godt og gjør sitt beste, yter best når de kan bruke faglig skjønn, får tilført kompetanse, får utvikle seg i jobben og får delta aktivt i utviklingsarbeid. Stat, fylkeskommuner, kommuner og helseforetak trenger mange nye ansatte i årene som kommer. Fagforbundet er overbevist om at det er betydelig lettere å rekruttere ansatte når utlysningsteksten framhever at arbeidsplassen praktiserer tillitsbasert styring og ledelse.

Ingen markedsplass

Høyresiden har varslet storstilt privatisering dersom de får makta i kommunene. Vinner de fram, vil det ramme både ansatte og innbyggerne som bruker tjenestene.

Offentlig sektor har et tydelig samfunnsoppdrag, og skal være en demokratisk arena – ikke en markedsplass. Det betyr politisk styring med skattepengene våre. Det krever åpenhet og innsyn i hvordan stat, fylkeskommuner og kommuner løser dette samfunnsoppdraget. Da blir det åpenbart problematisk hvis offentlige oppgaver stykkes opp og driftes gjennom kontrakter med kommersielle selskaper. Selskaper vi ikke alltid vet hvem eier, som ofte opererer med hemmelighold og hvor eierne gjerne krever taushetsplikt og lojalitetskrav fra sine ansatte.

Offentlig sektor må utnytte stordriftsfordelene sine ved at fagmiljøer samarbeider og utvikler tjenestene i fellesskap. Under pandemien så vi tydelig hvor viktig dette er. Konkurranseutsetting, oppsplitting av tjenestene og kontraktstyring er i direkte konflikt med samarbeid, helhetlig styring og tillit.

En drivkraft i utviklingsarbeid

Fagforbundet er forkjemper for en tillitsmodell i offentlig sektor og får bred støtte fra fagmiljøer og forskning, blant annet oppsummert i Sintef-rapporten «Arbeidsfaglige perspektiver på tillitsskapende prosesser i norsk offentlig arbeidsliv». Det er på tide at New Public Management får avløsning og skrinlegges for godt. Våre medlemmer ute på arbeidsplassene er svært tydelige i sitt ønske om forutsigbarhet. De ønsker å jobbe i hele og faste stillinger, og de ønsker å delta aktivt i utviklingen av offentlig sektor. Lokalpolitikerne som skal velges i årets valg vil bli utfordret av våre tillitsvalgte. Blant annet om menneskesyn, arbeidsgiverpolitikk – og selvsagt om hva som bør bli den enkelte kommunes tillitsmodell.