Forslaget skal behandles på landsmøtet i oktober, og innebærer blant annet at den ordinære kontingentsatsen gradvis senkes fra dagens 1,45 prosent til 1,25 prosent av brutto årslønn over en periode på fire år.
Hensikten er å øke tariffmakta ved å tiltrekke seg flere nye medlemmer. Samtidig er det viktig å sørge for at eksisterende medlemmer har råd til å bli værende, i en tid der utgiftene til blant annet strøm, mat og lån skyter i været.
– I disse økonomiske ulvetider blir dette enda mer aktuelt. For et medlem med 400 000 kroner i lønn vil forslaget gjøre medlemskapet 800 kroner billigere i året. Det betyr noe, sier Larsen.
Riktig tid for endring
Han har ledet arbeidsgruppa som over lengre tid har vurdert kontingenten. Dagens struktur ble utformet på 1920-tallet. Den gang var yrkesaktive den dominerende delen av medlemsmassen, men slik er det ikke lenger. Utviklingen i dag tyder også på at andelen yrkesaktive vil fortsette å falle fremover. Larsen mener det er viktig å rigge forbundet for fremtiden, og at dette er riktig tidspunkt for å ta grep.
– I store organisasjoner som Fagforbundet er det alltid bra å kunne gjøre endringer når vi faktisk har handlingsrom for det, når vi har kontroll. Det er det aller viktigste. Hadde vi gjort disse endringene i 2030 er jeg redd omstillingen ville blitt mye tøffere, sier han.
Etter behandling i landsstyret har det blitt klart at andelen som overføres til lokal fagforening blir værende på 0,3 prosent, som i dag.
– Fagforeningene vil beholde akkurat det samme som de har i dag. Det lokale er vårt viktigste ledd, så det nasjonale leddet må ta den inntektsnedgangen som kommer her.
Duket for debatt
Flertallet for landsstyrets vedtak om lavere kontingent var imidlertid knapt, med 43 mot 37 stemmer. Det tyder på at det blir en solid debatt om saken.
– Det er selvfølgelig noen som frykter en inntektsnedgang for Fagforbundet. Men det er derfor vi mener dette er et offensivt grep. Vi mener at det å beholde kontingentandelen kan føre til at vi får en medlemsnedgang. Da har vi ikke brukt handlingsrommet vårt.
Pensjonistene har også reagert, ettersom innstillingen innebærer at deres kontingent skal være selvfinansierende. Det vil si at kontingenten for pensjonister under 75 år øker til rundt 1500 kroner. Etter siste behandling i landsstyret er imidlertid kontingentfritaket for pensjonister satt ned fra 85 til 80 år.
– Det aller viktigste for oss er å sikre tariffmakta. Da trenger vi et stort antall yrkesaktive. Det er da vi klarer å sørge for juridisk bistand, omstilling og forhandling som sikrer gode lønns- og arbeidsvilkår. Og når vi spør medlemmene våre er det nettopp disse tingene de trekker frem som viktigst for dem, sier Larsen.