Til hovedinnhold

Undersøkelse om kulturlokaler

Sandvika teater. Reportasje SST  11 2011. Om å jobbe som scentekniker. Illustrasjon  teater  tekniker  lyd  lys  scene. Bærum kulturhus.

Sandvika teater. Reportasje SST 11 2011. Om å jobbe som scentekniker. Illustrasjon teater tekniker lyd lys scene. Bærum kulturhus. (Foto: erik m sundt)

I en ny rapport utarbeidet av Telemarksforskning undersøkes bruken av, og behovet for, kulturlokaler i 17 utvalgte norske kommuner. Kultursjefene i kommunene er intervjuet og funnene tegner et bilde av stram kommuneøkonomi kombinert med lav forståelse blant lokalpolitikerne for kulturens behov for egnede kulturlokaler.

26.08.2022 av Heidi Anderssen-Dukes
Sist oppdatert: 26.08.2022

Rapporten viser at det er generelt lav forståelse blant lokalpolitikerne for at kulturen på samme måte som idretten trenger egnede og tilpassede lokaler/arenaer. Kultursjefene sier at det ofte er lettere å få gjennomslag for idrettsanlegg enn midler til kulturlokaler. Noen av kultursjefene uttrykker at de jobber mye med å ha kontakt med politikerne for å få aksept og forståelse for arbeidet med kultur. Det som trekkes frem at det er vanskelig å få forståelse for, er for eksempel at man også trenger penger til mindre kulturarenaer (også etter man har bevilget mye penger til et stort kulturhus), og at kultur er mer enn det man ser når man går på en konsert eller et skuespill.

Rapporten viser blant annet:

  • Det er generelt lav forståelse blant lokalpolitikerne for at kulturen på samme måte som idretten trenger egnede og tilpassede lokaler/arenaer.
  • Mange kultursjefer sier at det er politisk velvilje for at kultur er viktig, men at økonomien i kommunen og manglende forståelse gjør at pengene ikke alltid sitter like løst.
  • Skolene er for de fleste kommune svært viktige kulturlokaler, men de tilrettelegges i liten grad for bruken, og tilgjengeligheten er for lav.
  • Samfunnshusene spiller en veldig viktig rolle særlig for det frivillige kulturlivet i mange av kommunene, men er generelt sett veldig dårlig egnet til bruken.
  • De fleste kommunene er i stor grad avhengig av tilgang på nasjonale midler for å kunne gjennomføre nødvendige oppgraderinger og investeringer i kulturlokaler, men de mangler kapasitet til å prioritere arbeidet med søknadsskriving.

Rapporten presenterer resultatene av en kvalitativ undersøkelse av bruken av, og behovet for, kulturlokaler i utvalgte norske kommuner. Rapporten baserer seg i hovedsak på intervjumateriale av kultursjefer (eller tilsvarende) i 17 kommuner. Intervjuene tok for seg blant annet egnetheten, tilgjengeligheten og antallet kulturlokaler i hver kommune. Undersøkelsen er en del av prosjektet Kartlegging av kompetanse, ressurser og organisering i kommunal kultursektor, der Telemarksforskning har undersøkt noe av den samme tematikken kvantitativt. I rapporten referer de til resultatet av den kvantitative undersøkelsen «Kommunal kultursektor 2022: Organisering, prioritering og planlegging». Undersøkelsene ble gjennomført på oppdrag fra, og i samarbeid med Fagforbundet, Kulturrom og Norsk kulturforum (NOKU).

Rapporten kan lastes ned her: Er det rom for kultur i norske kommuner? | Telemarksforsking

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?