Pensjonsutvalget: Fagforbundet bekymret for sliterne i arbeidslivet

Mange har jobber som sliter på helsa og som gjør det svært krevende å stå i jobb til langt oppi 60-årene. Mette Nord mener derfor man må se mer på slitertillegg og særaldersgrenser. 

Mange har jobber som sliter på helsa og som gjør det svært krevende å stå i jobb til langt oppi 60-årene. Mette Nord mener derfor man må se mer på slitertillegg og særaldersgrenser.  (Foto: Andrey Popov / Mostphotos)

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen mottok torsdag utredningen fra utvalget som har evaluert pensjonsreformen. Fagforbundet mener forslagene som kommer fram er små skritt i riktig retning, men mener vi må se mer på slitertillegg og særaldersgrenser.

17.06.2022 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 17.06.2022

I rapporten "Et forbedret pensjonssystem" har pensjonsutvalget vurdert om det var behov for reformen, om reformen ser ut til å virke etter hensikten og om det er behov for justeringer.

På alle tre spørsmålene svarer utvalget et klart ja. 

Skjerming av uføre 

Rapporten viser til at det er flere forhold ved dagens regelverk som ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å sikre den sosiale bærekraften i pensjonssystemet. 

Mette Nord
Bekymret for sliterne: Mette Nord.
(Foto: Birgit Dannenberg)

Utvalget peker særlig på at uføre ikke blir skjermet for såkalt levealdersjustering, som innebærer at opptjent pensjon fordeles på det antall år et årskull forventes å leve. Jo lengre levealder, jo mindre blir årlig utbetalt i pensjon. 

Flertallet i utvalget foreslår mellom 1/2 og 2/3 skjerming for uføre. Også for minstepensjonistene foreslås det noen endringer, som sikrer utviklingen i minstenivåene i takt lønnsutviklingen. 

– Det er positivt at utvalget som har evaluert pensjonsreformen foreslår en mer forutsigbar justering av nivået på minstepensjonene, og at uføre skal skjermes for deler av levealdersjusteringen, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.  

I rapporten foreslår utvalget at nivået på minstepensjonen skal justeres i takt med lønnsutviklingen og at den ikke skal levealdersjusteres. Det vil gi en bedre pensjon for de som blir omfattet av minsteytelsene. 

Mindretallsmerknad fra Fagforbundets pensjonsekspert

Fagforbundets pensjonsekspert, Steinar Fuglevaag, har representert SV i utvalget og har sammen med Frps representant Terje Søviknes en mindretallsmerknad til forslaget om å heve aldersgrensene. 

Det er usosialt og urettferdig å fjerne skjermingstillegget for uføre, sier rådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet.
Fagforbundets pensjonsekspert, Steinar Fuglevaag. (Foto: Kari-Sofie Jenssen)

– Når vi nå har den pensjonsordninga vi har, er det logisk å justere aldersgrensene i takt med det. Men det er viktig at vi gjør grep som ivaretar dem som ikke kan kompensere for levealdersjusteringa og økningen av aldersgrensene ved å stå lenger i jobb, sier Fuglevaag. 

Opptatt av sliterne 

Mette Nord er særlig opptatt av sliterne. Mange har jobber som sliter på helsa og som gjør det svært krevende å stå i jobb til langt oppi 60-årene. Hun mener man må se mer på slitertillegg og særaldersgrenser. 

Det er nettopp slike hensyn det pekes på i merknaden Steinar Fuglevaag har til aldersgrensene. Flertallet i utvalget deler ikke Fuglevaags ønske om egne ordninger for sliterne, fordi de mener det vil svekke insentivene til å stå lenge i jobb. 

– Min bekymring er dem som får ødelagt helsa si av å måtte stå lenger i jobb, og som blir nødt til å forlatearbeidslivet som uføre i stedet for å gå av med pensjon. Da kan vi ende opp med at innsparinger ett sted tyter ut et annet sted, sier Fuglevaag. 

Bedre pensjonsopptjening for uføre 

Pensjonsutvalget foreslår å gi uføre lengre pensjonsopptjening enn de har i dag, i  takt med økning av pensjonsalderen. I dag slutter uføre å tjene opp alderspensjon ved 62 år, noe som gir lave pensjoner. 

Utvalget vil skjerme uføre for levealdersjusteringen i pensjonssystemet for de som er født i 1954 og senere. Uføre kan ikke velge å jobbe lenger for å kompensere for levealdersjustering så lenge de ikke har helse til å jobbe. Flertallet i utvalget vil at uføre skal få pensjonsopptjening fram til 65 år, mens Fuglevaag og Søviknes ønsker full opptjening til 67 år, og at denne grensa i framtida skal settes ved normert pensjonsalder for de yrkesaktive, altså på det tidspunktet yrkesaktive kan gå av med en grei pensjon. 

– Flertallet begrunner dette med at det ikke må lønne seg å bli uførepensjonist. Men det har aldri vært slik at man kan velge å bli ufør, understreker Fuglevaag.  

Vil øke aldersgrensene 

Ifølge Pensonsutvalget bør aldersgrensen for pensjon erstattes med et system der grensen heves i takt med økt levealder. Pensjonsreformen gir den enkelte mulighet til selv å velge når man vil gå av med pensjon i mye større grad enn tidligere. Likevel mener utvalget at dagens aldersgrenser på 62 og 67 år sender et signal til de yrkesaktive om når det er naturlig å avslutte yrkeskarrieren.  

Pensjonsreformen innebærer at dagens unge må regne med å jobbe lenger før de kan ta ut pensjon enn dagens pensjonister. Unge som er født på 90-tallet, må regne med å jobbe til de er 70,5 år. 

Bredt forlik 

Utvalget tar også til orde for et nytt bredt pensjonsforlik. Rapporten sendes nå til behandling i både regjering og Storting. 

Det er viktig at pensjonssystemet har bred politisk oppslutning over tid. Det gir stabilitet og forutsigbarhet på tvers av politiske skifter og er viktig for tilliten til systemet, heter det i rapporten. 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?