Barnebyens første pensjonist
Tolv år har gått siden Fagforbundets SOS-barneby i Angola åpnet, og nå har SOS-mor Demilda blitt barnebyens første pensjonist. Demilda søkte stillingen som SOS-mor da hun ble pensjonist som lærer. I søknaden sin fortalte Demilda at hun alltid har jobbet med barn, og hadde mer å gi. Barnebyen har satt stor pris på hennes kompetanse og varme hjerte for barn.
13.06.2022
av
Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 12.08.2022
I Angola er pensjonsreglene annerledes enn i Norge. Totalt sett så er det bare noe få prosent av befolkningen som har pensjonsrettigheter. For offentlig ansatte er pensjonsalderen 60 år, og kvinner får redusert pensjonsalderen med ett år for hvert barn de har født: Demilda hadde både barn og barnebarn da hun ble SOS-mor, så slik ble det mulig med et karrierebytte i moden alder.
Mine og mine barn blir en stor familie
Demilda kommer ikke fra Huambo, så det var en stor overgang å bli SOS-mor. En av forutsetningene for å bli SOS-mor, er at kvinnen ikke har egne små barn. Det er vanskelig å forene omsorg for biologiske barn og bli SOS-mor på fulltid. Å påta seg oppgaven som SOS-mor med ansvar for 10 ukjente barn berører hele familien. SOS-mødrene jobber 24 dager i strekk og har fri i 4 dager. Det sier seg selv at det blir mange dager borte fra egen familie.
I begynnelsen var dette en vanskelig overgang for alle SOS-mødrene, men etter hvert fant barnebyen løsninger som gavnet alle. Barnebyen åpnet for besøk av SOS-mødrenes biologiske barn og familie, og SOS-mødrene kunne også ta med seg SOS-barna hjem på fridagene sine. På denne måten ble skillet mellom biologiske barn og SOS-barn mindre, og familiefellesskapet mye større. Lærdommen de har fått i rollen som SOS-mor har også kommet egen familie til gode.
Demilda og barna i Østfoldhuset i 2017. Foto Turid Weisser.
SOS-mødrene blir som en utvidet familie
Alle SOS-mødrene er i utgangspunktet valgt ut som spesielt egnet til å bli omsorgsperson for sårbare barn som har fått en utfordrende start på livet. I tillegg har barnebyen satset på grundig opplæring og jevnlig faglig påfyll. Barnebyens egen sosialarbeider Filomeno har tett kontakt med SOS-mødrene. I tillegg tilbringer kvinnene mye tid sammen og blir en stor ressurs for hverandre. For barnebyleder Pinto Vunge er det helt avgjørende at hverdagen i barnebyen er god, ikke bare for barna som er i sentrum, men også for omsorgspersonene.
SOS-mødrene samles i Djangoen, forsamlingshuset i barnebyen. Her diskuteres små og store utfordringer, her utveksles erfaringer og råd. Her sparker SOS-mødrene fotball, danser sammen, ser på film og får et pustehull hvor ansvaret kan legges litt til side og de kan nyte å være et kvinnefellesskap, som en utvidet familie.
På kjøkkenet i Djangoen i 2018, Foto Turid Weisser
Østfoldhuset i barnebyen
Demilda har vært SOS-mor for ti barn. I 2010 var det bare noen få barn i en håndfull av de tolv familiehusene. Det var helt nødvendig å fylle opp barnebyen gradvis til tross for at SOS-mødrene var rede til å slå hjertedøra åpen. Demilda ventet og ventet, og til slutt ble den nye familien fulltallig. Hun tok imot tre søskenpar, i alt fem gutter og fem jenter.
Østfoldhuset var ett av husene i barnebyen med flest smårollinger. Barnebyens barnehage ligger på området, så det har vært få barneskritt til en helt ny verden med et eldorado av leker og nye venner, men viktigst av alt med gode ansatte med et ekstra godt blikk for det enkelte barns unikhet og evner som kan blomstre under sosialt fellesskap og god pedagogikk.
Demilda sammen med smårollingen i 2012. Foto Stein Guldbrandsen
Den rause kvinnen sa at hun hadde mer å gi da hun pensjonerte seg som matematikklærer, og det var ikke tomme ord. To av guttene har fortalte at det de liker aller best ved Demilda er at hun er så god og at hun har regler som de må følges. Mange har fortalt at det de liker aller best å gjøre, er å gjøre praktiske gjøremål sammen med Demilda. En gutt som da var 11 år, sa det enda mer poetisk:
"Kjærlighet viser du
ved å respektere moren
din, og hjelpe til med
husarbeidet."
I Østfoldhuset har flere av ungene latt seg inspirere av Demilda. De vil ha yrker som gjør en positiv forskjell i samfunnet, lærer som sånn henne, men også brannmann, lege, sykepleier, advokat og politi. Milla var en av barnebyens første som realiserte drømmen sin. Hun er nå utdannet sykepleier og er i gang med spesialisering.
Men under Demildas vinger har ungene også fått lov til å ha høytflyvende drømmer. Den yngste i flokken ville bli Miss Angola, modell, motedesigner og veldig rik slik at hun kunne gi bort pengene til fattige barn. En av guttene ville bli trommeslager og fikk lov til å dra en hel mil inn til byen for å øve i et band.
Utfordringer i en ny tid
Pandemien har vært ekstra utfordrende for barnebyen og hele befolkningen i Angola. Det har vært lite registrert smitte, men med store mangler i helsevesenet har det vært nødvendig med svært strenge tiltak. Det har vært mange og lange nedstengninger.
SOS-mødrene fikk fridagene sine innstilt, og de yngste i familien har bodd sammen med SOS-familien. SOS-mødrene fikk ikke lov til å handle mat i lange perioder, og deretter kun to ganger i uka. Stikkord for denne merkelige tiden var savnet etter familien, skolen stengt og frustrerte ungdommer som ville lære og kom på etterskudd, boligen som fort ble trang da alle måtte være inne og dele på plassen. Skyhøye matpriser kombinert med langvarig tørke og en bedrøvelig kjøkkenhagen uten noe å høste. Alle smittevernstiltakene og nye rutiner.
Nå som livet har blitt mer normalt har barnebyen satt i flere tiltak, blant annet ekstra undervisning for elevene som henger mest etter. Det har gjort det også lettere for SOS-mødrene.
Tilbake til undervisning
Det har vært tøft for ungene i Østfoldhuset å miste Demilda som sitt trygge anker i livet. I barnebyen er det SOS-tanter som bistår SOS-mødrene i det daglige og flytter inn på SOS-mødrenes fridager. De har samme gode opplæring som SOS-mødrene og overtar hennes rolle når SOS-mor ikke lenger er en del av SOS-familien. Mangeårig SOS-tante har overtatt etter Demilda, og det det går nå bra med dem alle. Demilda har fortsatt kontakt med dem og tar av og til den lange veien for å besøke dem.
Demilda har gjennomgått barnebyens kurs for pensjonister, og mottar pensjon fra Barnebyen. Hun kommer også få helsehjelp dersom hun skulle trenge det i framtiden. Hun jobber også litt som lærer, så slik sett er sirkelen sluttet.
En stor takk fra Fagforbundet
Fagforbundet takker Demilda for den imponerende innsatsen hun har gjort som SOS-mor. Vi har hatt gleden av å følge henne og SOS-familien i alle disse årene, og nå ønsker vi henne velfortjente gode pensjonistdager.
– Barnebyens suksess er SOS-mødrene, og hvordan SOS-Angola har valgt dem ut og opplæringen de har fått. De fikk 10 barn med bakgrunn som foreldreløse og forsømte i løpet av ett og halvt år, og hvert barn fikk ni søsken. SOS-mødrene klarte imponerende nok på kort tid å skape et harmonisk hjem hvor ungene ble trygge og har nå helt andre forutsetninger til å skape seg gode liv, sier Stein Guldbrandsen, medlem i Fagforbundets arbeidsutvalg.
Foto: Turid Weisser
Barnebyens statistikk for mai
I mai fikk vi en økning av antall faste bidragsytere. Vi har nå 4818 faste bidragsytere, 13 flere enn forrige måned, og hele 7 av dem er medlemmer i Fagforbundet Viken. Gratulerer!