Foretakskriminalitet

De fleste av oss forbinder kriminalitet med vold, simpelt tyveri og narkotikalovbrudd. Svært få av oss kopler Stendi sin utnyttelse av «oppdragstakere», Sekkingstad sin fagforeningsknusing, bankenes hvitvasking og lovstridig bruk av skatteparadiser som foretakskriminalitet. Den norske tilstanden

25.05.2022
Sist oppdatert: 14.06.2022

Den norske tilstanden

I Norge har vi foretaksstraff i straffeloven, mens foretakskriminalitet er fraværende i språket vårt. Dette er et symptom på klassejustis; sterke krefter ønsker ikke at næringslivsaktivitet skal knyttes til kriminalitet.

Internasjonalt, derimot, finnes det omfangsrik forskning på «Corporat Crime» - altså foretakskriminalitet. Da ingen ansvarlige for kriminaliteten før og under finanskrisen i 2008 ble straffet, ble amerikanerne opprørte. I store demonstrasjoner ble blant annet sperrebånd med teksten «åsted for foretakskriminalitet» mye brukt. Det ble viktig for folk å synliggjøre en kriminalitet som sterke krefter ønsker skal forbli usynlig. I forskningen kalles nemlig foretakskriminalitet ofte for den usynlige kriminaliteten; det er lite forskning, dårlige statistikker, manglende kontroll, manglende etterforskningskompetanse, lite kontrollkapasitet, usynlige og ofte mange ofre. Dessuten preges denne kriminaliteten av «forretningshemmeligheter» og hemmeligholdte forlik i straffesystemet. Et særpreg er også den store maktubalansen mellom lovbryter og offer. Foretakene har ressurser til å hindre rettferdighet for ofrene, og økonomi til å trette ut domstolsapparatet.

Vi har hatt mange tilfeller av foretakskriminalitet i Norge, men forskning på disse lovbruddene er tilnærmet fraværende. Det er særdeles viktig at vi nå får plassert de ressurssterkes kriminalitet i en samlet ramme, og at vi innhenter og samler fakta og kunnskap om denne kriminaliteten også her hjemme.

Hva er foretakskriminalitet?

Foretakskriminalitet dreier seg om all kriminalitet som er begått av foretak – altså selskaper, ikke enkeltpersoner. Det kan dreie seg om skatteunndragelse, hvitvasking og bedrageri. Eller ulovlige utslipp til van, luft og jord. Grov utnyttelse av arbeidere, lønnstyveri, manglende sikkerhet og brudd på arbeidsmiljøbestemmelser. Foretakskriminalitet omhandler også kriminalitet som påfører forbrukere skader og dødsfall.

Foretakskriminalitet er økonomisk kriminalitet. Det vil si kriminalitet hvor motivet ensidig er grådighet og rask profitt. Brorparten av den økonomiske kriminaliteten er foretakskriminalitet. Denne kriminaliteten koster samfunnet 4-20 ganger mer enn tradisjonell kriminalitet, avhengig av hvilke nasjoner vi snakker om. Fattige nasjoner utarmes mer enn for eksempel vestlige land. Et eksempel på samfunnsskade er blitt rapportert av ILO som sier at det globalt dør 2,3 millioner arbeidere av arbeidsrelaterte skader hvert eneste år. Et annet eksempel er at WHO anslår at miljøkriminalitet forårsaker tidlig død for 4,2 millioner mennesker årlig. Her hjemme har Karl-Gerhard hem ved Sintef (2016) påvist at arbeidsrelaterte dødsfall, sykdom og skader koster samfunnet mer enn 30 milliarder kroner – årlig.

Fagforbundets forslag

Fagforbundet krever nå systematiske tiltak mot foretakskriminalitet. Likhet for loven er en forutsetning for folk sin tillit overfor myndighetene og foretakene. Derfor krever vi en bred og grundig offentlig utredning om foretakskriminalitet. Det er viktig at lovgiverne har god kunnskap og oversikt – det er kun slik at vi får en politikk som virker og som etterlever prinsippet om likhet i møte med lovverket.

Det beste verktøyet mot økonomisk kriminalitet er åpenhet og innsyn. Vi kan starte med å offentliggjøre dommer, gebyrer og bøter gitt til foretak. Disse bør gjøres lett tilgjengelige på de statlige tilsynenes hjemmesider. Det er på tide at vi kan få tilgang på informasjon som gjør at vi kan ta kloke valg – da kan vi endelig få mulighet til å velge bort de foretakene som bryter loven.