Helsestreik under korona
Over hele verden har helsepersonell slitt seg ut under koronaen og forlangt mer lønn og bedre bemanning. Det har vært mange tøffe streikeaksjoner det siste året, aksjoner som har munna ut i bedre bemanning og arbeidsvilkår.
07.02.2022
av
Rolv Rynning-Hanssen
Sist oppdatert: 17.02.2022
I mange nyheter fra USA høres det ut som om det nærmest bare er Trumpister som aksjonerer og kjemper. Men slik er ikke totalbildet. 8. mars 2021 gikk 700 sykepleierne ved St. Vincent Hospital i Massachusetts til streik. Etter 301 dager signerte Massachusetts Nurses Association en fireårig avtale med sykepleierne. Dette var den lengste streiken i USA på 15 år.
Sykehuset ansatte vikarer under streiken, dvs. streikebrytere. Et viktig spørsmål var om de streikende skulle få tilbake jobben og de samme arbeidsbetingelsene. Den endelige avtalen omfatter bemanningsforbedringer og gir de streikende rett til å gå tilbake på jobb i samme stilling, timer og vakter. Avtalen inneholder også klausuler som skal beskytte sykepleiere bedre mot voldelige pasienter, lønnsøkninger fram til 2025 og bedre helseforsikring.
Tyskland
Etter fire uker med opptil 1000 arbeidere i streik ble det tyske fagforbundet Verdi enig med ledelsen for Charité universitetssykehus om å inkludere minimumsbemanning i tariffavtaler. I fremtiden vil det bli satt krav til hvor mange ansatte som må være til stede på hver sengepost. Hvis ansatte jobber på underbemannede stasjoner mer enn fem ganger, eller under andre pressede forhold, får de kompensasjon som fridager, rekreasjonsstipend, barnepass, delvis pensjonsmidler og sabbatsår. Sykehuset skal ansette 700 ekstra arbeidere de neste tre årene.
I tillegg vil det bli grunnleggende endringer for opplæringen av lærlinger gjennom opprettelse av tre opplæringsstasjoner, et mangfoldig intensivopplæringssenter, en fast vaktliste for ca. to måneder i forveien og en utvidelse av veiledningen under læreplass eller opplæring. Disse endringene er ikke bare rettet mot å forbedre situasjonen til eksisterende helsefaglærlinger, men er også rettet mot å gjøre profesjonelt helsearbeid mer attraktivt.