Til hovedinnhold

Stendi-seieren sett fra innsiden

Trude Stavheim: Oppvigleren som startet tillitsvalgtkarrieren med å være tillitsvalgt uten å være valgt, fikk være med å endre norsk arbeidsliv med Stendi-saken.

Trude Stavheim: Oppvigleren som startet tillitsvalgtkarrieren med å være tillitsvalgt uten å være valgt, fikk være med å endre norsk arbeidsliv med Stendi-saken. (Foto: Privat)

Oslo, sommeren 2017: Opplæringsansvarlig i Fagforbundet Akershus, Ivar Romundstad, stikker hodet inn til kompetansesenteret og spør om noen kan være med på et møte han er på vei til, med fem omsorgsarbeidere. Rådgiver Trude Stavheim sier ja. Lite vet hun at dette skal bli en av de største og viktigste arbeidsrettssakene Norge har sett.

08.12.2021 av Ellisiv Solskinnsbakk
Sist oppdatert: 16.12.2021

– De første møtene handlet mye om «kan de behandle meg sånn?», forteller rådgiver ved kompetansesenteret i Viken, Trude Stavheim.

Hun forsto raskt at dette var en omfattende og meget alvorlig sak. I den mest intense fasen hadde hun daglig kontakt med saksøkerne, 24 stykker. Rollen hun fikk ble en blanding av tillitsvalgt og rådgiver.

–  Det var krevende, men også givende. De er gode mennesker med mange kvaliteter og det ga meg næring til å fortsette.

Til å begynne med gikk de stille i dørene på jobben - det var ikke alle som var glade for at noen tok opp kampen, og flere av dem opplevde sanksjoner fra ledelsen.

Full seier

Hva sier medlemmene våre nå som seieren er total?

– De er kjempeglade! Glade for å bli trodd på historiene de har fortalt. Felles for dem er at pengene gleder, men oppreisninga har vært aller viktigst.

Og det er ikke småpenger noen av dem får?

– Nei, på det meste har en enkelt av dem 1,2 millioner til gode i overtidsbetaling - og det er uten feriepenger. Det er ekstremt! Og jo høyere sum dess mer har de blitt utnyttet, forteller Stavheim.

Flere har sluttet i Stendi, men noen har også valgt å fortsette.

– Det viser at det går an å skille person og sak. De fleste vil jo bare gjøre en god jobb - men med ordentlige vilkår. Flere av dem har en god relasjon til lederne sine. Det er jo bra folk også blant lederne i Stendi, men de har vært i et dårlig system.

Hvordan føles det nå?

– Jeg føler lettelse over at det vi har hevdet hele tiden, blir anerkjent av rettssystemet. Det var et slag i trynet da tingretten ikke ga oss medhold. Nå er det en god «hva-var-det-vi-sa»-følelse. Men aller mest er jeg glad for at de som har stått i det har fått det de har krav på, sier rådgiveren.

Hva har overrasket deg mest i denne saken?

– Omfanget! kommer det kontant fra Stavheim.

– Det at så store aktører har tenkt at dette var en grei praksis og at de tillot seg å behandle folk på en sånn måte, sier hun.

Ikke over

Etter at Fagforbundet reiste sak har praksisen med å gjøre ansatte til konsulenter uten rettigheter, blitt stadig mindre vanlig.

Hva gjør denne dommen med bransjen?

– Jeg tror vi trygt kan si at i helse- og omsorgssektoren så er konsulenten en saga blott, fastslår Stavheim.

I kjølvannet av den siste seieren fortsetter henvendelsene å komme inn, fra ansatte eller tidligere ansatte som lurer på om de har et rettmessig krav på etterbetaling.

Fakta om Stendi-saken

Januar 2019: 24 omsorgsarbeidere i Stendi går til sak for å bli definert som arbeidstakere, ikke konsulenter uten rettigheter.

August 2019: Saksøkerne taper langt på vei saken i tingretten. Fagforbundet anker.

Juni 2021: Lagmannsretten gir saksøkerne medhold på alle punkter. Stendi anker erstatningsdelen til Høyesterett.

November 2021: Høyesterett avviser anken og saksøkerne tilkjennes erstatning på til sammen 24 millioner.

 

 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?