Til hovedinnhold

Ble så provosert over brev fra direktørene at hun skrev streikedikt

Reidun Lundgreen på barrikaden med streikedikt, sammen med sin yngre kollega, Silje Isaksen (som også blir nevnt i diktet) - ble mottatt med stormende applaus fra flere hundre streikende og støttespillere under kulturmarsjen i Oslo.

Reidun Lundgreen på barrikaden med streikedikt, sammen med sin yngre kollega, Silje Isaksen (som også blir nevnt i diktet) - ble mottatt med stormende applaus fra flere hundre streikende og støttespillere under kulturmarsjen i Oslo. (Foto: Ellisiv Solskinnsbakk)

Påkleder ved Det Norske Teateret, Reidun Lundgreen, ble så provosert over et brev fra direktørene at hun satte seg ned og skrev dikt - som hun fremførte under kulturmarsjen i Oslo.

15.10.2021 av Ellisiv Solskinnsbakk
Sist oppdatert: 19.10.2021

Hun var med i det aller første streikeuttaket i september og nå streiker hun på sjette uka, Fagforbundet-medlem "i hundre år" og påkleder ved Det Norske Teateret i nesten 40 år, Reidun Lundgreen. Kampviljen er intakt.

- Streikeviljen er der i aller høyeste grad, selv om det begynner å bli kaldt å stå ute. Jeg synes jo det er trist å måtte stå i streik i ei tid hvor vi egentlig skulle åpne for fullt igjen, men vi gir oss ikke på dette, forteller Lundgreen.

Påklederen driver med poesi på si, og da var det naturlig at frustrasjonen over ledelsen fikk utløp slik den gjorde her.

Brevet som provoserte

Tidlig i konflikten kom det et brev fra direktørene, som var ment å argumentere og forklare hvorfor den midlertidige innskuddspensjonen de har nå er best for dem.

Og tanken på fordeling, hvis det blir noe til overs etter meg,
er gleden ved å tenke på at min unge kollega,
får en like trygg pensjonistalder som jeg.

- Det var et avsnitt der som handlet om at forventet levealder er lavere noen steder, for eksempel Oslo øst, og at innskuddspensjon er bra for da går pengene til familien din når du dør, og ikke tilbake inn i den kollektive pensjonsordningen.

Det ga henne en ubehagelig påminnelse om klasseskiller og hierarkiet mellom fattig og rik.

- Det lå liksom en halvskjult anklage i det, at vi er usosiale som ikke tenker på våre barn som sikkert har det like ille som oss. Mens jeg vil at min pensjon, hvis det blir noe til overs, skal gå inn i ordningen igjen og sikre at alle kollegaer og de som kommer etter oss får pensjon livet ut, uansett hvor lenge de lever og hvor de bor, slår Lundgreen fast.

Vil fordele risiko

Kultursektoren hadde en gullkantet ytelsespensjon (hvor all risikoen ligger hos arbeidsgiver) fram til 2016, da de gikk med på en midlertidig innskuddspensjon (arbeidstaker bærer risikoen) for å sikre bærekraftige institusjoner.

- Vi er ikke så dumme at vi ville ha gitt fra oss det uten å få noe tilbake i andre enden. Det var avtalen, at vi skulle få en livsvarig og kjønnsnøytral pensjon på sikt og det er dette vi krever nå: En livslang pensjon som er lik for kvinner og menn. Svaret er hybridpensjon, som også fordeler risikoen mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og forsikringsselskap - pluss at den vil fungere for frilanserne, sier Lundgreen.

Og dette er hun villig til å streike LENGE for.

STREIK

Da er vi klar for fremtidens spleis,

i kamp om rett pensjon, 

Et likt beløp, som varer ut

til livets siste reis

 

Men Spekter de benekter

at hybridpensjon er best

De mener at innskuddspensjon 

er meget sosial, for fattigfolket flest

 

For da kan barna arve 

gjenstående beløp, 

for de er sikkert like fattige 

som du var før du røk.

 

Og er du så uheldig å bo på Sagene-

Gud forby! 

Da har du 7 år mindre levetid

enn direktørene på

Huk aveny.

 

Er du attpåtil kvinne, da er det 

enda verre

Men hvem bryr seg vel om det

Da får du 400.000 mindre - dessverre

men det kan ikke arbeidsgiver se.

 

Jeg er ikke interessert i å stå med 

lua i hånda, og være takknemlig for 

hva jeg får og ikke får

For jeg har slitt og jobbet 

for min pensjon i nesten 40 år

 

Og tanken på fordeling, hvis det blir noe

til overs etter meg,

er gleden ved å tenke på at min unge kollega,

får en like trygg pensjonistalder

som jeg.

 

Og tenker jeg nøyere etter, så er det

mere sosialt, 

at våre barn når den tid kommer,

får en god og forutsigbar pensjon 

betalt 

 

En fin tanke å tenke, som gir styrke

til vår streik. 

Vi gir oss ikke!  

Vi skal kjempe sammen

- for de lange linjer -

over denne kneik.


Reidun Lundgreen

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?