Til hovedinnhold

Fagarbeideren er der hver eneste dag og gjør en forskjell for de sårbare barna

Leder i Fagforbundet Trondheim, Sonia Tangen.

Leder i Fagforbundet Trondheim, Sonia Tangen. (Foto: privat)

Med et helt år med pandemi bak oss har barn, voksne og foresatte hatt en turbulent hverdag i skole og SFO. Sonia Tangen i Fagforbundet Trondheim forteller her sin historie om når hun jobbet som fagarbeider, og hvorfor hun mener at alle yrkesgruppene i skole og SFO må anerkjennes når det skal jobbes med laget rundt eleven:

05.04.2021 av Sonia Tangen, Leder Fagforbundet Trondheim
Sist oppdatert: 22.04.2021


ill: Bård Skarra

Jeg husker godt arbeidshverdagen som barne- og ungdomsarbeider i skolen og på SFO, da jeg blant annet fulgte opp elever med utagerende adferd. Fagbrevet mitt gjør meg stolt, og jeg skriver dette innlegget fordi jeg føler det er behov for å gjøre fagarbeideren i skole og SFO bedre kjent.

I starten måtte jeg bruke mye tid på å skape trygghet, tillit og respekt mellom eleven og meg. Jeg måtte bruke det jeg hadde lært om kommunikasjon og samhandling, og hvor viktig det var å skape en relasjon som ga grunnlag for mestring. Vi øvde sammen på situasjoner som kunne oppstå, for å bli trygge før de oppsto. Trygghet hos voksne skaper trygge barn. Som fagarbeider møtte jeg ungene både før, under og etter skoletiden.

Enkelte dager var tøffere enn andre, men relasjonen vi bygde bidro til at eleven hadde meningsfulle dager med læring og lek sammen med andre elever. Det var faglig krevende, men jeg var trygg på min kompetanse. Samtidig hadde jeg mange dyktige kollegaer rundt meg, og jeg husker spesielt godt det tette samarbeidet jeg hadde med læreren til eleven. Vi utfylte hverandre på ulike fagområder.

Det er 16 år siden jeg valgte å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Utdanninga var to år på videregående, først på helse- og oppvekstfag og så et år på barne- og ungdomsarbeiderfaget. Deretter to år som lærling i Trondheim kommune. Det er også i dag en fireårig utdanning for å bli fagarbeider. Barne- og ungdomsarbeidere har en formell kompetanse med barn fra 0 til 18 år. Vår kompetanse går fra pedagogisk arbeid med kunnskap om lek og sosialiseringsprosesser, til forebygging av rus og hvilken betydning språkutviklinga har for personlighetsutviklinga til barnet. Vi har kompetanse på kommunikasjon og samhandling med barn, foreldre og ansatte.

Barne- og ungdomsarbeideren er en profesjonell yrkesutøver og den faglige kunnskapen om forebyggende tiltak for å forhindre mobbing, avdekking av omsorgssvikt og bevissthet på sammenhenger mellom identitet og selvfølelse blant elevene brukes aktivt gjennom hele arbeidsdagen. Barne- og ungdomsarbeideren har en underkommunisert formell kompetanse på en rekke områder. Den må verdsettes i mye større grad enn det vi ser gjøres i dag. Flere som ønsker det, må gis muligheten til å bygge på kompetansen med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolen) som gir mer dybdekompetanse om for eksempel omsorgssvikt og utagerende barn.

Det snakkes ofte om at de sårbare barna ikke har noen yrkesgrupper i skole og SFO som ser dem. Det er jeg uenig i, for blant annet er fagarbeideren der hver eneste dag og gjør en forskjell for de sårbare barna.

Om ressursene er tilstrekkelig er en annen skål, men politikere, skoleledere og andre må kjenne til hvem laget de snakker om består av. De må begynne å anerkjenne fagarbeiderens rolle.

 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?