Til hovedinnhold

Helsefagarbeiderfaget har mange utfordringer

Å bruke merkelappen sosial dumping på disse trendene er en ideologisk basert forenkling, sier Torstein Nesheim ved Samfunns- og næringslivsforksning AS.

Å bruke merkelappen sosial dumping på disse trendene er en ideologisk basert forenkling, sier Torstein Nesheim ved Samfunns- og næringslivsforksning AS. (Foto: Trude Tjensvold)

Den største utfordringa er uten tvil å få unge til å ta fagbrev. Kun 27 prosent av de som begynner på helse og sosial fullfører sitt tredje skoleår. Bare ti prosent av de som begynner på helse og sosial blir lærlinger. For elevene som fullfører, er påbygging til studiekompetanse hovedregelen, å fullføre helse og sosial er unntaket.

01.03.2012 av Raymond Turøy
Sist oppdatert: 26.03.2012

Kompetanseløftet 2015 er regjeringas plan for å sikre nok folk til pleie- og omsorgssektoren i åra framover. Evaluering viser at vi er på vei til å nå måla med hensyn til samla bemanning i pleie- og omsorgssektoren, men det er store nasjonale utfordringer.

Rekruttering og kvalifisering av ungdom gjennom det ordinære utdanningssystemet i videregående opplæring er ett av de mest alvorlige problema. Til dels skyldes det at opprettingen av det nye helsearbeiderfaget ikke har gitt noen vekst. Det ser derfor ut til at satsing på å motivere de unge til å velge helsefag må kombineres med nyrekruttering og kvalifisering blant voksne.

Fagforbundet er generelt sett fornøyd med Kompetanseløftet 2015. Mest fordi det har gitt nødvendig oppmerksomhet til sentrale utfordringer og målsettinger knytta til årsverk og kompetanseheving i pleie- og omsorgssektoren. Det er positivt med vekst i antall årsverk, og at deler av årsaken til veksten er økte stillingsbrøker.

Retten til heltid er en viktig kamp for Fagforbundet. Forbundet er derfor glad for at mange kommuner nå jobber for å redusere deltidsutlysninger og heller vil bygge en heltidskultur. Dessverre opplever vi tilbakeslag; Innsparingsrunder fører til kutt i lønnsmidler som nettopp var brukt for å gi de ansatte høyere stillingsbrøk.

Kommunene må ha strategiske planer for rekruttering og kompetanseheving. Fagforbundet mener det er et lederansvar å skaffe seg oversikt over oppgavemengde, kompleksitet i oppgaver og samtidig ha innsikt i de ansattes samlede kompetanse. Det må være samsvar mellom samlet kompetansebeholdning og de oppgavene som skal løses. Ikke minst er dette nødvendig nå når Samhandlingsreformen er satt ut i livet.

Med dette bakteppet er det alarmerende at innslaget av tilfeldigheter er stort.

Det er et samla og målretta arbeid som kan sikre arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren i framtida. Fagforbundet vet vi har medlemmer som selv tar initiativ til egen utdanning og videreutdanning. Fagforbundet har en stipendordning vi tilbyr og som vi er stolte er stolte av. Vi utbetaler ca 20 millioner kroner årlig til ulike utdanningstiltak. Jeg mener at kommunene er heldige som har så lojale og motiverte ansatte. Kommunene bør vise at de verdsetter sine ansatte og aktivt legge til rette for rekruttering og kompetanseheving.

Ungdom trenger å se at de har rett til læretid både i kommune og i helseforetak. De trenger lærere som oppmuntrer til å ta fagbrev og tydelige rollemodeller i gode instruktører og veiledere. De må få lærlinglønn fra første dag, og de må vite at heltidsstillinger i helsesektoren er en selvfølge.

Og ikke minst må de se at voksne helsearbeidere har en god og kompetansegivende arbeidshverdag.

 

 

Raymond Turøy, leder av SHS Hordaland

 

Raymond Turøy, nestleder i Seksjon helse og sosial i Fagforbundet

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?